Norsk elektrisitet er billig. Veldig, veldig billig. Så billig at vi så å si slipper å bekymre oss for hvor mye vi bruker og på hva. Hvis du vil være med å utforske hvordan du kan redusere forbruket, selv med lave strømpriser, ja, da bør du fortsette å lese.
Kulde er den billigste varmen
Den norske strømmen kommer fra fornybar vannkraft. Trenger vi å spare på strømmen når den både er billig og fornybar? Det er en slående likhet mellom amerikaneres forhold til bensin og nordmenns “kollektive eierskap” til elektrisitet. Den tilhører felleskapet og SKAL være billig. Jeg velger å fokusere på langtenkte tanker og ikke kortsiktige løsninger. Elektrisitet er en ekstremt anvendelig energiform og det er gode argumenter for at Norge bør bruke sin fornybare energi til andre ting enn oppvarming av private boliger. Denne problemstillingen har gitt oss fyndord som; oppvarming med strøm er som å skjære brød med motorsag, eller å varme opp vann med strøm er som å dusje i champagne!
Hva svaret er for deg og dine vet jeg ikke, men et steg på veien til å bestemme seg er; Mål deg selv! Ved å måle dine forbruksvaner og faktiske strømforbruk vil du helt sikkert gjøre deg opp noen nye meninger. Du vil garantert justere noen mindre kunnskapsbaserte forestillinger om forbruket ditt. La antagelser bli praktisk know-how!
Så hva bruker du strømmen på?
Energiforbruket i en typisk husholdning fordeler seg på oppvarming, tappevann, belysning og teknisk utstyr (kjøleskap, komfyren, ulike skjermer etc). Vanligvis står oppvarmingen for 65 – 80% av det totale forbruket. Derfor er det lurt om du har fokuset ditt her når energiforbruket skal reduseres.
Økt komfort er målet når du bruker energi på oppvarming. Men det er stor forskjell på hvordan du kan spare energi til oppvarming i en leilighet med oppvarmingsbehov på 2-3000kWh og store, gamle eneboliger der oppvarming kan komme opp i 40-50 000kWh årlig.
Heldigvis er det enkle ofte det beste. Tetting rundt vindus- og dørkarmer og overganger mellom vegg, gulv og tak kan gjøre underverker for komfortnivået. Det kan også koste mindre enn det du sparer til oppvarming på ett år.
Så var det oppvarming av tappevannet ditt (vask og dusj). Her forbruker de fleste av oss mellom 10 – 20 %. Den faktoren som påvirker tappevannsforbruket mest, mer enn gamle rør, hull i varmtvannsberederen eller utendørs boblebad midtvinters, er hvor mange barn du har og hvor gamle de er. Straks de søte små trer inn i tenårene vet du at du har et problem. Og det forsvinner ikke før de flytter hjemmefra. Norske ungdommer dusjer bokstavelig talt norske bad i stykker. I følge Norske Rørleggerbedrifters Landsforening dusjer unge i dag tre ganger så ofte og lenge som min generasjon. Og i min generasjon var det få vannsparende helgener.
Teknisk utstyr og belysning ligger gjerne rundt 5 -15% av totalforbruket. Her skjer det en kontinuerlig utskifting og oppgradering til mer energieffektivt utstyr. Skal du skifte lyspærer eller kjøpe nytt kjøleskap er det vanskelig å forlate butikken uten å få med seg noe som bruker mindre strøm enn det du hadde fra før.
Måling er makt!
Da er vi klare til målingen av ditt faktiske strømforbruk. Gled deg! Dette er faktisk ganske moro. Ikke bli overrasket om du og din familie får noe nytt å snakke om rundt middagsbordet. Start med å skaffe deg en enkel strømmåler. Du får den til litt over hundrelappen i butikker som selger elektriske artikler. Når du kommer hjem stikker du måleren rett i stikkontakten. Apparatet som skal måles kobles til måleren med sin stikkontakt, og så er du i gang.
Sjekk gjerne ut «Din side» hos strømleverandøren din også. Der vil du finne diagrammer over forbruket ditt i hver enkelt måned. Hvis du virkelig vil følge med skaffer du deg en måler med et display for temperatur (og gjerne luftfuktighet) i utvalgte rom i huset ditt. Den får du i samme butikk som måleren. Slike ting bidrar til at du får en dypere kunnskap og forståelse for hvordan omgivelsene dine fungerer og hva du faktisk bruker energi på. Dette er gjerne en spore til å tilpasse egen
adferd og å gjøre valg som reduserer energibruken. Flere forsøk har vist at slik bevisstgjøring kan gi rundt 10% reduksjon i eget forbruk. Bare fordi du vet mer!
Adferd
Og hvor sterkt din adferd påvirker energibruken har vært en overraskelse for mange som har trodd at din påvirkning kunne elimineres med superisolerte bygninger og energieffektive tekniske installasjoner. Da Løvåshagen i Bergen, Norges første leilighetsbygg med passivhus-standard, sto ferdig ble det markedsført som «boliger med utrolig lavt energiforbruk».
At energiforbruket faktisk lå på beboernes skuldre ble klart etter fire år når målinger av husstandenes energibruk ble gjennomgått. Bare leilighetene som ikke var bebodd hadde energibruk lavere enn det en hadde beregnet. Og energibruken var tildels mye større enn forventet. Lærepengen er den samme for nye og gamle boliger; legger du til rette for økt komfort så krever det energi.
Dette er de vanligste fellene for økt energibruk:
- Høyere gjennomsnittlig innetemperatur. Det er en tommelfinger-regel som sier at for hver grad du øker eller senker temperaturen så øker eller senker du oppvarmingsbehovet med 5%.
- Større arealer varmes opp fordi en ønsker å ta i bruk flere rom. Dette ser en både i nye boliger og i boliger som gjennomgår en omfattende oppgradering.
- Komforttemperatur holdes i større deler av døgnet pga bedre og mer regulerbare oppvarmingsanlegg. Styringssystem brukes ikke til å understøtte lavere forbruk, men økt komfort.
Å få maksimalt ut av både bygd og teknologisk energieffektivitet krever altså et forsett og er en villet handling hos den som bor i boligen. En praktisk bevissthet som både kan læres og trenes opp, men som krever motiverte beboere.
I et land der elektrisitet er rimelig og fornybar kan
behovet for å redusere forbruket føles mindre prekært. Koblingen mellom lavere energiforbruk og reduserte klimagassutslipp er ikke spesielt sterk i Norge. Det er ikke noe en-til-en forhold i at min sparte kWh er spart CO2-utslipp som i europeiske land med elektrisitet fra kullkraftverk. Jeg må anta at min sparte kWh elektrisitet erstatter fossil energibruk innenfor transportsektoren, industrien og innen olje- og gassutvinning. Den koblingen er per i dag ikke spesielt sterk. Min egen motivasjon finner jeg i et prinsipp om ikke å forbruke ressurser fordi en kan. Jeg har gjort mitt så får disse andre ta kiloWattimen min istedenfor å bruke olje og gass. Paradoksalt nok er koblingen mellom byggematerialer og klimagassutslipp veldig sterk. Dessverre er det ikke fokus på dette i byggevaremarkedet. Alternativene forbrukerne har til å gjøre miljøvennlige valg når de skal rehabilitere eller bygge nytt er dermed ikke like gode som når du går i matbutikken. Jeg sier som Lord Kelvin: ”If you can not measure it, you can not improve it! Lykke til med målingen!
