Anton, faren til Emil fra Lønneberget, går barføtt om morgenen. Ikke for å la tærne kjenne på tregulvet når han nyter morgenkaffen på kjøkkenet. Men for å spare skoene sine for unødig slitasje. Han mener at ett par, som ikke holder det gående mer enn ti år av gangen, er bortkastede penger. Anton forsøker uten hell å overbevise mor til Emil om økonomien i sparetiltaket sitt.
Energi til oppvarming av tappevann kan reduseres med endrede vaner.
Mange vokser opp med disse velmente rådene om nøysomhet, som skal sikre at familien har et sunt og godt inneklima, og at en ikke kaster bort dyrebare ressurser og energi. Da tenker jeg på slikt, som å lukke kjøleskapsdøren raskt, “her trengs det å luftes, gutten min!”, og å slå av lyset når en forlater et rom. Formaningene er som regel, en salig blanding av sunn fornuft og ren fanatisme. Å lufte badet etter en dusj er et eksempel på det første. Å bruke begge sider av dopapiret et eksempel på det andre.
Diskusjonene om hva som er gunstige energitiltak og hva som monner foregår rundt om i norske hjem og på statsmininsterens kontor. Men hva monner egentlig, og hva lønner seg? Det er ikke til å komme utenom at vi har Europas laveste strømpriser. På sommerferie i Danmark i 2014 betalte vi 2,50 kr/kWh når vi leide en hytte, mens det i Norge kostet rundt 0,75kr for hver kWh. For sparetiltak, som ikke går på oppvarming, er det derfor vanskelig å finne noen annen motivasjon enn at måtehold er asketens gull.
Mer om det straks, men først litt om indianere og koner.
Her i familien utfordres vi av både det ene og det andre. Det er ingen tvil om at jeg er familiens energifanatiker, og den største eksponenten for mer eller mindre vitenskapelige forsøk på å unngå unødvendig bruk av energi. Jeg har etterhvert blitt rundere i kantene, og innser at livskvalitet og trivsel i mange settinger trumfer muligheten for littebittegrann lavere energibruk. Med en enkel energimåler fra Clas Ohlson tok jeg i forrige uke en runde i Villa Dammen. Jeg har gjort dette andre steder vi har bodd og erfaringen er at kunnskapen forsterker valg og adferd, som er energisparende. I samspillet mellom mennesket og omgivelsene er forståelsen av hvordan disse forholdene fungerer, følelsen av kontroll og evne til å påvirke en sikker resept for trygghet og rasjonell oppførsel. Jeg har altså luket bort den verste fanatismen.
Noe tviholder jeg imidlertid på av den enkle grunn at jeg, siden Sølvpilen fantes i bladhyllene, ville bli indianer når jeg ble stor. De var så kloke og fornuftige.
En livsfilosofi basert på enhet med naturen og ressursgrunnlaget virket umiddelbart logisk. Blekansiktene representerte den strake motsetningen. De turet frem og ødela det de kom over. De separerte seg fra omgivelsene og ville bygge seg inn i himmelen med et altoverskyggende fokus på økonomisk vekst og velstand. Stilt overfor enorme intellektuelle og etiske probelmstillinger pleier jeg å spørre meg selv; “hva ville en indianer gjort?” “Skrudd av lyset i dette rommet, som ikke er i bruk. Jaha, ja.”
Jeg har fått aksept for at vi trekker ut støpselet for TV, modem, ruter og internett- boksen før vi legger oss. Som regel gjør jeg dette når vi forlater huset også. Til gjengjeld er det null aksept for å slå av lyset i entreen. Dette er et rom vi ikke varmer opp og heller ikke et rom hvor mennesker oppholder seg spesielt lenge. Jeg ser overhodet ingen logikk i at et rom uten mennesker trenger belysning. Min bedre halvdel, derimot, mener at det går en hårfin grense mellom energieffektiv nøysomhet og gjestfri fattigdom.
Hun hevder entreen er et av de viktigste rommene i huset, og at det er en selvsagt ting at man møter omverden med lys og vennlighet. For henne skal entreen være opplyst, ryddig og imøtekommende når man trer inn eller ut. Vi har ikke helt landet diskusjonen enda. Jeg slår av, og hun slår på. Vår muntre mikrodiskusjon gir en blinkende effekt i nabolaget, der vi ubevisst slår av og på lyset i kjærlig avhengighet til adferdsmønstre innprentet i oss gjennom vår egen oppvekst. For å sette det i perspektiv så kan denne lyspæren på 6 Watt stå på døgnet rundt ett helt år og koste oss rundt 40 kroner. Da vinner kosen, hjerterommet og rausheten.
Vi begynner å få dreisen på energieffektiviseringen, og litt etter litt bygger vi nye og mer bærekraftige vaner tilpasset livet i Villa Dammen. Til alle dere som lurer på hva som monner, hva som er lurt å gjøre, og hva som lønner seg, er det bare å starte jakten i eget hjem. Her er en liste over noen av de små tiltakene vi foretar oss, fornuftige eller ei. Vi kan anbefale å gå til anskaffelse av en enkel energimåler og temperaturmåler med display(helst for flere rom). Så kan diskusjonene kanskje bli mer spennende og målrettede.
Energitiltak i det små for Villa Dammen:
- Vi slår av standbyforbruk: i lamper, PC`er, modem, ruter, TV`er, ladere etc (150kWh spart årlig for strømskinne med TV, modem, ruter og tv-boks. 5kWh for stuelampe med “nattlys” på bryteren.
- Vi koker opp mengden tevann til det faktiske behovet, istedenfor å koke opp en hel kanne okke som. En vannkoker er mer effektiv til å varme opp vann enn komfyren, men det betyr lite hvis du varmer opp full kanne når du bare skal ha en kopp te. Energimåleren viste at denne endringen i adferd sparer oss for 30kWh i året. Altså ikke noe man knekker ryggen over, men min indre indianer sitter ved leirbålet og er godt fornøyd.
- Vi skyller med kaldt vann istedenfor varmt.
- Lufttørking (istdenfor tørketrommel) av klesvask sparer i overkant av 1 kWh hver gang.
- Vi bruker ikke lenger vaskemaskin eller oppvaskmaskin til å rydde. Vi fyller de nå hensiktsmessig fulle, med klær og oppvask som faktisk trenger å gjøres rene.
- Når dagen er over lukker vi lufteventilene i rom som ikke er i bruk. Feks, i stuen.
- Vi slår av dusjen når vi såper oss inn, og slår det på igjen når alt skal skylles av. Vi står fremdeles og lar det varme vannet renne i ren eufori – bare ikke like lenge som før. En gjennomsnittelig dusj tar i dag ca. 5 minutter. For hvert minutt med rennende vann bruker vi 0,5 kWh. Dette sparer vi noen tusenlapper på i året.
- Forsøk har vist at hvis du visualiserer energibruken så er du mer troendes til å redusere forbruket. Vi har et display for temperatur og luftfuktighet målt i fire rom, kjøpt på Clas Ohlson.
Oppsummert er det lite, privatøkonomisk sett, å hente for oss på de små tiltakene. Med tiden har vi gått over til tekniske innretninger og belysning, som er energigjerrige. Da er det oppvarmingen som monner. For eksempel er det en tommelfingerregel at du senker oppvarmingsutgiftene med 5% for hver grad du senker gjennomsnittstemperaturen. For en enebolig vil oppvarmingsbehovet vanligvis ligge mellom 20 000-30 000 kWh. For vår familie på fire kan tappevannsoppvarming forventes og ligge mellom 4000-5000 kWh. Hvis du vil spare inn og gå over til en mer bærekraftig adferd er det gode tiltak for oppvarming og bruk av oppvarmet vann du bør fokusere på. Slike tiltak kan kjøpes, men forbruket kan i aller høyeste grad, påvirkes gjennom din adferd.
Legg igjen en kommentar