Når man eier en bolig av det eldre slaget og vedlikeholdsbehovet bygger seg opp, kan det av og til virke som en kule gjennom loftsvinduet er det eneste humane å gjøre. La den gamle få hvile. La noe nytt og fremtidsrettet reise seg fra asken.
Eller man kan velge løsninger som spiller på lag med det huset man har, uten de dyptgripende forandringene moderne komforttiltak kan medføre. Kuriøst nok er dette mer fremtidsrettet, hvis du har lavere strømforbruk, miljø og klima som preferanser enn om du går for en omfattende oppgradering. En ommfattende oppgradering bringer med seg økt materialforbruk, produksjonsenergi, transport og materialer som kan være vanskelige å resirkulere ved endt levetid.
Ved å holde seg tro til bygningens egenart kan man senke strømforbruket og oppnå et lavere miljørelatert fotavtrykk. Det å spille på lag med bygningens kulturarv er rett og slett det mest fremtidsrettede energitiltaket du kan gjøre.
Så hvordan skal du gå frem? Hvert hus har sin egenart og krever derfor sine egne skreddersydde løsninger. Men det er også mange fellestrekk. Her er det Villa Dammen har hatt som retningslinjer:
Utnytt gammel energi know-how
Villa Dammen har trekk som er karakteristiske for nyklassisistiske boliger fra 1920-årene. Den er bygget i 1 ½ etasje med nesten kvadratisk grunnflate. Dette gir en kompakt bygningskropp med lavt utvendig areal i forhold til bruksareal.Dette er gunstig da varmen gjerne forsvinner fortere ut yttervegger og tak enn noe annet sted. Isolering av loft og gulv mot kjeller er gode tiltak, som gjør at fasader og tak kan spares. I tillegg har nordfasaden ett vindu og ytterdør mens stuen har vinduer og vinterhage orientert mot øst-sør-vest for maksimalt tilfang av dagslys.
Dette er bygningsprinsipper som idag brukes i prosjektering av passivhus. Planløsningene legger opp til temperatursoning av rom. Gang i første og annen etasje er naturlig å holde noe kjøligere enn oppholdsrommene. Soverom i annen etasje også. Disse arealene vil likevel få varme fra oppholdsrommene i første etasje. Varmen vil bre seg gjennom vegger og etasjeskillere. Vi har også laget en overstrømningsventil fra stue/kjøkken til gang, for å provosere fram mer luftbevegelse fra rom med vedovn over til de kjølige sonene.
Velg naturlige materialer
Vi har fokusert på tre, stein og tegl. Vi valgte å forsterke effekten av egenskapene disse materialene har som fuktbufrende og varmelagrende ved å bruke mye av det. I et gammelt hus med tynne vegger gjelder det å holde på varmen så lenge som mulig. Gulvet i første etasje la vi om til 56 m2 heltre Douglas Gran Natur med dimensjonene 35x300mm. Dette vaskes med såpe og er ellers ubehandlet for å ivareta evnen til å oppta og avgi luftfuktighet. Masseovnen, murt opp av Sten Sjøstrand, består av 2 tonn teglstein, som var til overs i et annet byggeprosjekt, og skifer.
Som bindemiddel er det brukt leiremørtel. I gamle dager var Østfold viden kjent for leiren sin og det vrimlet av teglbruk ved munningen av Glomma. Den har ikke like stor hefte evne, som sement. Dermed kan teglsteinen faktisk plukkes fra hverandre hvis ovnen må demonteres. Hadde sement blitt brukt måtte man bare slått ovnen i stykker uten å kunne bruke teglen til annet enn fyllmasse. Det går også med mye energi og CO2 i produksjonen av betongprodukter. Ovnen er pusset med kalkmørtel, som kan brukes som jordforbedringsmiddel. Jeg regner ikke med at dette blir aktuelt, men det er godt å tenke på.
Bruk fornybar energi
Vi har forsøkt å velge “enkle” løsninger og kriteriene var lite vedlikehold, lav brukerterskel, lavt strømforbruk, lang levetid og liten påvirkning på husets konstruksjon. For samfunnets del er det viktig å styre strømforbruket over til viktigere ting enn oppvarming av boliger. Likevel er resultatet av at eldre boliger går gjennom omfattende oppgradering med overdreven bruk av isolering, varmepumper og ventilasjonsanlegg en større avhengighet av elektrisitet. Det gir som regel også særdeles dårlig score på de nevnte kriteriene.
I VillaDammen står masseovnen for oppvarming av rom og forvarming av vann. Den holder 30-40 grader over 24 timer etter at veden har brent ut. Med den oppmurte sittebenken, som varmen sirkulerer under, har den nok overflate til å holde innetemperaturen jevn og god i over ett døgn. Så mye masse i gulv og ovn bidrar også til å redusere overtemperatur på sommerens varmeste dager.Neste sommer er planen å få installert et solfanger anlegg i forbindelse med at ny takpapp skal på.
Å tette tettitett, og ordentlig
Vi ville videreføre de historiske bygningsteknikkene, men gjør det nøyere og bedre. Da vi etterisolerte gulv mot kjeller, og før vi listet rundt vinduene og overgangene mellom gulv-vegg-tak, brukte vi linullisolasjon (opptar og avgir fukt i motsetning til mineralullisolasjon) og dampåpen vindsperreduk for å stoppe luftlekkasjer.
Vi ønsker å minimere uønsket trekk, men ikke med plast og minerallullisolasjon. Isolasjonen er dyttet inn i sprekkene med kniv, strikkepinner og binders (!). Vindsperreduken har vi stiftet på i 10cm brede strimler, som dekker overganger og åpninger mellom karm og vegg. Deretter har vi prøvd å klemme ekstra tett med listene.
Ikke undervurder styrken i adferden din
Hvis du legger til rette for energibruk så bruker du gjerne energi. Vår holdning er at hvis du føler et behov for å endre temperaturen så skal dette betinge en aktiv handling. Da åpner/lukker du vinduet eller lufte ventilen. Du tenner i ovnen eller tar på eller av mer klær. Utstrakt bruk av balansert ventilasjon med varmegjenvinning, termostatstyrt oppvarming med varmepumper og vannbåren varme kan gi tilsynelatende frihet fra dette åket. Det kan på tilsvarende vis fremstå som et helvete når tekniske problemer oppstår eller hvis du ikke klarer å bli venn med temperatur reguleringen.
Forskning viser at beboere i hus med naturlig ventilasjon lettere finner seg til rette og aksepterer variasjoner i innetemperatur. Det å tilpasse seg endringer gir en følelse av kontroll og samspill med omgivelsene. Slik står det i sterk kontrast til det å bygge om omgivelsene og tilføre tekniske innretninger så du slipper denne interreaksjonen. Og alle disse produktene som skal produseres, transporteres, monteres og til slutt finne veien til søppelfyllingen er ikke noen god løsning på de problemene samfunnet og miljøet vi ferdes i er stilt ovenfor.
