– en energirådgiver tenker nytt
De gangene kona og jeg har stått overfor en budrunde er det ikke til å stikke under en stol at mitt yrke som energirådgiver har påvirket planleggingen. Mine programforpliktende tiltak har innbefattet vannbåren varme, luft-væske- eller bergvarmepumpe, og uendelige mengder isolasjon. Nå vi så fikk tilslag på en bolig fra 1935 lå alt til rette for å endelig bli en energieffektiviseringsmagnat på egen eiendom! Det ble heldigvis ikke slik.
I mine kretser, og for boligeiere flest, er det ofte én strategi som formidles når man søker etter svar på hvordan man kan være fremtidsrettet og miljøvennlig i sitt oppussingsprosjekt. Den gamle boligen ses på som et ubleket lerret. Alt er gammelt og dermed klart for oppgradering. Dess mer originalt dess bedre. Ingen følelser for det som skal kastes og alt ligger til rette for oppgradering til dagens optimale inneklima og energieffektive standard.
Det er minst to vesentlige problemer med denne måte å forstå eldre boliger på. Nummer 1 er at fokuset på energi overskygger boligens viktigste oppgave i våre liv. Nemlig livskvalitet, helse og trivsel. I jakten på å spare inn hver minste lille kiloWattime skapes et bilde av at gammelt er ensbetydende med dårlig innemiljø og høye oppvarmingskostnader. For virkelig å sette spikeren i den gamle kisten likestilles så dette med lavere eiendomsverdi.
Problem nummer 2 er at å oppgradere en bolig til dagens standard i de aller fleste tilfeller verken er miljøvennlig, bærekraftig eller energieffektivt. De nye materialene er lite miljøvennlige, lite resirkulerbare og krever masse energi å få produsert. At investeringene en slik oppgradering krever kan rettferdiggjøres med høyere eiendomsverdi finnes det verken dokumentasjon eller indikasjoner på.
I vår jakt på livskvalitet, helse og trivsel, og ut i fra vårt ønske om lave energiutgifter og bærekraft, representerer denne gamle boligen noe helt essensielt.
Foruten utstrakt bruk av naturlige og nedbrytbare materialer, er eldre boliger ofte strategisk plassert i forhold til vær, vind og vegetasjon. Gjerne kompakte og nøkterne i sin utforming. Etter dagens standard har eldre boliger mange gode kvaliteter i et miljø og bærekraftperspektiv. I tider der isolasjonsmaterialene var primitive visste en hvordan utforming av boliger og planløsninger skulle gi mest igjen for den varmen en hadde tilgjengelig.
Et tradisjonelt eldre hus er også åstedet for en mengde sanseopplevelser, som preger barnesinn og følger oss til tøflene blir tatt av på gamlehjemmet. Lyden og luktene av sesongene utenfor. Fuglekvitter tidlig sommer. Raslende blader i høstbris. Veden som brenner i ovnen. I et gammelt hus stimuleres og utfordres våre sanseopplevelser på en annen måte.
Bak overdrevent isolerte vegger og vinduer i hus med balansert ventilasjon sjaltes lyd, lys og luktopplevelser bort, mens den termostatstyrte varmen lett taes for gitt. Når mennesker er i kontakt med sine omgivelser, forstår og har innflytelse på den, reagerer vi med økt trivsel og bedre helse, sier forskningen. Dette er noe av det som gjør at bevaring og restaurering blir viktig når det gamle huset igjen skal bli godt å bo i.
Som du sikkert har skjønt ble jeg nødt til å stoppe opp og ta hele energivurderingen av det gamle huset vårt opp på nytt. Etter å ha lest meg opp på temaet og snakket med en hel haug med mennesker – kollegaer og folk med peiling på gamle hus begynte de nye løsningene å ta form. Løsningen ivaretok vår økonomi og ønsket om en miljørettet rehabilitering:
• Vi ønsket å videreføre bygningshistoriske kjennetegn. Ingen innvendig eller utvendig etterisolering. Selv om det finnes gode alternativer for å oppgradere vinduer til ny standard, valgte vi å beholde de gamle vinduene.
• Vi ville bytte ut gamle bygningselementer med materialer med samme egenskaper. Huset er bygget i materialer som kan oppta og avgi fukt. Det er derfor det har stått så lenge uten skader. Altså ingen dampsperrer eller mineralullisolasjon.
• Energiløsningene skal være fornybare og ha lite teknisk vedlikehold. Siden vi har vegger uten isolasjon vil vi øke mengde varmelagrende materialer og minske varmetap i varmtvannssystemet. Valget falt på en masseovn som varmer luft og vann, solfanger for varming av vann, en gråvannsarmegjenvinner, oppvaskmaskin som henter varmtvannet fra berederen og sentralisering av tilbereding og bruk av varmtvann.
Det ble altså ingen balansert ventilasjon. Ingen massiv etterisolering med lavenergi-vinduer. Ingen lys eller varmeløsninger som styres fra Ipaden. Disse tiltakene forveksles ofte med energieffektivitet, men handler mest av alt om komfort. Vi valgte å satse på energieffektivitet, bærekraft og komfort. Totalt ser det ut til å bli en bedre løsning for lommeboken, livskvaliteten, helsen og trivselen i huset. Og min kone – hun er svært fornøyd med resultatet. Særlig fordi det tekniske rommet ikke ser ut som et testosteronlaboratorium for spesielt interesserte.
Men det krevde en god del ekstrarunder, etterretning om gamle og sunne hus og at jeg beveget meg utenfor komfortsonen. Det er der det skjer – er det ikke det?
