Hvordan varme opp et gammelt hus? Hvordan varme opp tappevann i et kråkereir når målet er å bruke mindre strøm enn i et passivhus?
Vårt utgangspunkt har vært at utvendig fasade skal være tidstypisk med mest mulig bevaring av opprinnelige materialer. I tillegg vil vi ikke trekke inn løsninger som bryter med de historiske bygningstekniske løsningene. Det vil si at vi opprettholder prinsippene for et hus der materialene selv bidrar i reguleringen av fuktnivå i selve konstruksjonen. Altså ingen plast i vegger og tak, ingen mineralullisolasjon, ingen ventilasjonsanlegg. Dette bryter fullstendig med de råd en boligeier i oppgraderingspanikk vil få hvis de henvender seg til for eksempel Enova. Målet vårt er at vi skal ha et strømforbruk,
som er lavere enn i et passivhus av samme størrelse. Resten suppleres opp med fornybar ved og senere også solenergi.
Det viktigste grepet vi har tatt for å energieffektivisere handler om varmtvannssystemet og romoppvarmingen. Ved å utnytte de forutsetningene som ligger til grunn i VillaDammen ønsker vi å oppnå et “moderne” komfortnivå. Det ligger ikke noe hokus pokus i dette. Med “moderne” mener jeg en bolig med lite trekk og jevnt temperaturnivå i oppholdsrom. Dette er nok ikke så forskjellig fra behovene til tidligere tiders beboere, men mulighetene for å påvirke dette har utviklet seg mye.
Oppvarming av vann med ved og sol
Vi har fått murt opp en masseovn. Ovnen består av 2 tonn med teglstein som kan lagre varmen fra veden. Denne avgis sakte ved lav temperatur til rommet. Med ett ilegg på 10-15 kubber er overflaten på ovnen 30-40 grader i 24 timer. I tillegg går det en rørsløyfe i en vegg på ovnen som det sirkulerer kaldt vann gjennom. Denne tar med seg varme til varmelageret i kjelleren. Fra varmelageret kan varmtvannsberederen hente varme til oppvaskmaskin og tappevann. Senere vil badet (tilbygg fra 70-80 tallet) få en makeover. Da bytter vi ut de elektriske varmekablene i gulvet med vannbåren varme. Det varme vannet til gulvet kommer da direkte fra varmelageret.
Taket på huset er vendt direkte mot sør og det er meget gode solforhold på tomten. I forbindelse med at taket må gåes over vil vi få montert 6-10 m2 med solfangere. Det er ganske lite,
men vil kunne dekke tappevannsoppvarming i sommermånedene. I tillegg har utemperaturen ingenting å si for solvarme. Så lenge solen skinner kan det være midtvinters og du vil likevel få varmtvann ut av solfangerne. Av naturlige årsaker baserer vi oss på varmen fra vedovnen i denne årstiden.
Erfaringene har vist oss at denne oppvarmingsløsningen krever en del oppfølging av leverandør, rørlegger og elektriker. Det er få slike anlegg i Norge og dermed liten erfaring hos håndverkere. Sørg for at de involverte er nysgjerrige og motiverte. Veldig fint om kommunikasjon opprettes mellom de forskjellige fagretningene før man setter i gang og spesifiser det du trenger å få løst. Hvis du ikke vil programmere styringssystem selv, for eksempel, så finn ut hvem som kan gjøre dette og pass på at de er klar over at dette er et ansvar de har.
Samling av varmtvannslagring og bruk
Varmetap fra varmtvann i gamle kobberrør kan utgjøre over halvparten av energibruken til varmtvann i en gammel bolig. Dette skyldes først og fremst at rørene er uisolerte og at varmtvannets vei fra der det blir lagret til der det faktisk blir brukt er lang. Dernest kommer adferd inn i bildet. Kluter behøver kanskje ikke alltid varmt vann? Ei heller ved skylling av tallerkener eller håndvask.
Opprinnelig var kjøkken og bad/bereder i hver sin ende av huset. Ved å samle dem på samme side kortet vi ned rørlengdene betraktelig. Vi etablerte et vaskerom med vaskemaskin og tørketrommel, varmtvannsbereder, varmelager (470 liters tank for lagring av varmtvann fra vedovn og solfanger) og gråvannsvarmegjennvinner. Dette sikret korte strekninger, nye stålrør, ny rørisolasjon, lavt varmetap og mye varmegjenvinning.
Varmegjenvinneren er en liten tank, som selges av OSO. Til denne renner alt vann fra vaskekummer, dusj, oppvaskmaskin og vaskemaskin. Kaldtvannet som skal til berederen går gjennom ett eget rør inne i tanken og tar til seg varmen fra avløpsvannet før det renner inn i berederen. Her er ingen bevegelige deler eller elektronikk. Eneste vedlikeholdet er at lokket må taes av og eventuelle matrester, bakterievekst o.l. vaskes ut med noen måneders mellomrom. Dette kan være en utfordring! Det er ingen lukt når lokket er på, men gudbedre når det er av! Det finnes andre løsninger for gråvannsvarmegjenvinning, bla norske Meander Heat Recovery. Dette kan være en bedre løsning hvis du ikke har mulighet til å samle lagring og bruk, men likevel ønsker å varmegjennvinne avløpsvannet fra en enkelt dusj. Her er heller ikke rengjøringen så hands-on som med tanken vår.
Oppvaskmaskin med varmtvannstilkobling
Når du bruker en vanlig oppvaskmaskin er det et elektrisk varmeelement inne i maskinen som varmer opp varmtvannet. De aller fleste produsentene lager modeller med varmtvannstilkobling. Her taes varmtvannet fra berederen. Dette er hensiktsmessig når varmtvannet kommer fra fjernvarme, varmepumpe, ved, sol eller en annen kilde som gir billigere varmtvann eller mulighet til å utnytte en fornybar kilde til varme. Den eneste elektristeten som blir brukt er til display, pumper eller når det fornybare alternativet ikke har sørget for nok varmtvann. Moderne oppvaskmaskiner er veldig energigjerrige og bruker lite vann. Det er nok ikke kjempesummer som spares over ett år,
men vi får utnyttet varmen fra vedovnen bedre. Bedre at varmen går til vask enn som varmetap fra tanken når vi likevel skulle ha ny oppvaskemaskin. Hvorfor ikke varmtvannstilkobling på vaskemaskinen også? Fordi vannet fra berederen er over 60 grader må den derfor blandes med litt kaldvann for å komme ned til 60. Oppvaskmaskinen kjører altså bare på det “normal”programmet med høyest temperatur. På en vaskemaskin derimot skal du vaske ull på 40 osv og da får du trøbbel. Vi ble advart mot at ting av plast og krystall ville bli blasse ved vask på så høy temperatur. Ett annet problem skulle være at rester av egg stivner. Disse tingene har vi foreløpig ikke sett noe til.
