Linull er helt overlegent! Dette er isolasjonen for oss som vil ha i pose og sekk- bærekraft og noe både gamle og nye hus liker. Det lukter litt geit i starten men den duften forsvinner når gulv eller panel er på plass. Så kommer alle fordelene. Snodig at ikke flere vet om dette produktet!
Det er vel og bra med et hus som puster, men nordavinden blafrende i nakken når vi ser på Games of Thrones – det blir hakket for vasst for oss. Men må vi etterisolere hele huset? Det vil sette hele husets karakter og stilart i en besynderlig oppsvulmet tilstand. Hvordan kommer vi utenom? Vi har hatt noen samtaler med eksperter av yrke eller erfaring. Vi har landet på å droppe total etterisolering. Først og fremst av hensyn til husets egenart og arkitetktoniske stil, men like mye fordi vi tror inneklima og energieffektiviseringen lar seg løse.
Selv om vi ikke kommer til å etterisolere hele huset, vil vi isolere gulvet mellom kjeller og 1.etg. – og loftet. Dette gir best effekt for komfort og energisparing. Bruken av stein- og glassull fører med seg behov for fuktsperrer, mer arbeid og større risiko for fuktskader. Her måtte vi ut og lete etter bedre alternativer
Tilgangen på alternativer er dessverre dårlig. Byggvarekjedenes hyller er forbeholdt de store aktørene, men vi fant vi fant! Linull og cellulose. Bjelkelaget mot kjeller etterisolerer vi med 20cm linullisolasjon. På loftet bruker vi blåseisolasjon av trefiber.
For linullisolasjon kontaktet vi Liers Produkter på Sørum ca 30 minutter utenfor Oslo. For direkte levering kan det bestilles fra Finland. Claus Lier på Sørum er en veldig hyggelig kar som selger produkter for tradisjonell og miljøvennlig overflatebehandling av feks gamle bygninger og isolasjon.
Trefiberisolasjonen ble levert og godt blåst av Trefiber AS. Etter en befaring ble det foreslått flere løsningsalternativer, som utblåsing av isolasjon på kaldloft, tak over bad samt randisolering av bjelkelaget i annen etasje.
Vi bestemte oss for å ta kaldloft og bad. Randsoneisolering kan være meget bra for å minimere kuldebroer både I gulv mot grunnmur og som her I annen etasje. Kuldebroer kan gi ubehagelig kalde områder med fuktdannelse og varmetap, men vi bestemte oss for å vente med dette.
Bygningsteknisk er dette svært gode produkter. Det eneste det skorter på i sammenligning med stein- og glassull er brannsertifiseringen. Både linull og trefiber er behandlet med brannhemmende stoffer, men scorer ikke like høyt som konkurrentene av stein og glass. Det organiske materialer kan, i motsetning til stein og glass, er å lagre og å avgi fukt. Dette er avgjørende når man ønsker å ivareta gamle bygningers egenskap til å regulere fuktnivå selv og å unngå fuktskader. Når det kommer til isolasjonsevne og varmelagringskapasitet er det så å si uavgjort. Linull og trefiber kan vise til en større grad av bærekraft i produksjon og er biologisk nedbrytbart ved endt livsløp. Som en siste “hvorfor ikke?”, så kan det også nevnes at linull er naturlig motstandsdyktig mot skadedyr, råte og mugg.
Bruken av produktene er tilnærmet “pain free”. Linullplatene består av en del grovfibrete stilker som gjør isolasjonen tøffere å kutte til enn Glava og Rockwool. Mureren, Sten Sjøstrand, viste oss hvordan du kan lage ett spor i en sponplate med en sirkelsag, så kan man legge isolasjonen oppå platen og bruke en håndsag.
Trefiberullen ble blåst ut i en fei. “Blåsern” endte opp med å se ut som julenissen, men det gikk imponerende raskt og greit. Ta hensyn til at dette er meget fint materiale. Rydd unna, dekk til og gi blåserne god plass så slipper du å bekymre deg for klær og annet, som kan bli etterisolert i samme slengen. På loftet vårt hadde det blitt lagt et 5-10 cm tykt lag med glassull en gang på 60-70 tallet. Her fjernet vi det vi klarte å få vekk. Trefiber AS fylte så opp 15 cm mellom bjelkene i skråtaket mens de la ut 40cm på kaldloftet.
