Alle som har kjøpt eller solgt bolig de siste årene har oppdaget at selger nå plikter å energimerke boligen før den legges ut for salg. Selv om beliggenhet, kjøkken og bad fremdeles er viktigst når vi velger bolig, har myndighetene et håp om at Energimerkeordningen etter hvert vil bidra til å øke bevisstheten om vårt eget energiforbruk og valg av oppvarming. Hvis boligkjøper ser potensiale i lavere energiforbruk, kan hvermansen bidra i klimadugnaden når de pusser opp.
Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland
Vi bruker rundt 60 milliarder årlig på dette så mulighetene er store og Enova omtaler dette, som et gigantmarked. Myndighetene håper også at et godt energimerke vil resultere i en mer attraktiv bolig og en bedre pris for boligselger.
Energimerket består av bokstavkarakterer fra A (lav energibruk) til G (høy energibruk). I tillegg brukes en fargeskala fra mørk grønn (fornybar) til rød (elektrisk/olje) på oppvarming. Typisk vil en bolig fra før 1960 med vedovn og panelovner, få en oransje G, mens et moderne passivhus med vannbåren varme og varmepumpe får en gul A. Til tross for at varmepumper drives med elektrisitet premieres man både på bokstavkarakter og farge siden dette oppvarmingstiltaket er svært energieffektivt i drift.
I fjor kjøpte min kone og jeg et nesten 80 år gammelt hus, som så å si var slik det ble bygget i 1935. Reisverksvegger uten isolasjon, originale vinduer, stubbloftleire i etasjeskiller mot kjeller og så godt som ingenting på loftet. Oppvarmingen var en blanding av ved, parafin, elektrisk og luft-luft varmepumpe. Huset fikk karakteren gul E, godt hjulpet av en elektrisk luft til luft varmepumpe. Så startet vi første fase av rehabiliteringen.
Vi ønsket oss bedre komfort, en mer fornybar og bærekraftig oppvarming og bevaring av arkitektonisk egenart og byggeskikk. Det første vi gjorde var å fjerne varmepumpen og parafinkaminene. Huset skulle varmes opp så mye som mulig med fornybar og CO2-nøytral ved. En masseovn i tegl ble murt opp med lokal mørtel. Den står for 95% av romoppvarmingen, samt 25% av tappevannsoppvarmingen. Stubbloftsleiren ble fjernet og erstattet med linullisolasjon og ubehandlet heltregulv. På loftet ble det blåst ut treullfiber. Valg av isolasjon sørger for at vi kan opprettholde boligens evne til å regulere fukt uten bruk av dampsperrer. Vi var også nøye med å tette der vi kom til. Lagring og bruk av varmtvann ble samlet og rør isolert for å redusere varmetap. I tillegg har vi en gråvannsvarmegjenvinner, slik at oppvarmet tappevann ikke går tapt i sluket.
Etter alle forbedringene og ambisiøse og skreddersydde energieffektiviseringstiltak var vi spente på den nye karakteren og fargekoden. Resultatet ble en mørkegrønn F. I følge Energimerket har våre bærekraftige og fornybare tiltak ført til en forverring. Har vi gjort noe feil? For hva er det egentlig Energimerket premierer?
Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland
Hvis vi skulle kjøpt Villa Dammen fra et ferdighusfirma i dag, ville vi måtte se i hyllen for økologiske varer. Bruken av helse og miljøfarlige stoffer i byggevarer kom først etter krigen. Før dette var byggematerialene naturlige, lite bearbeidet, krevde lite energi å produsere og var ofte det vi i dag kaller kortreist. Valg av materialer med kvaliteter vi ikke ser i handelen i dag, håndverksmessig kompetanse og low – tech utførelser sikret boliger med lang levetid, selv uten vedlikehold. Mange tror reduksjonen i CO2 utslipp knyttet til en ny energieffektiv bolig er større en utslippene forbundet med å bygge denne boligen.
Det er en populær feiltakelse, som også gjør utslag i Energimerkeordningen. En undersøkelse foretatt av National Trust for Historic Preservation i USA viser at sammenlignet med å bevare en enebolig kan det ta 40-50 år før et tilsvarende, nybygg med 30% lavere energibruk har gjort opp for utslippene sine relatert til produksjon, transport, montering og avhending av byggematerialer. Dette med bakgrunn i en amerikansk energimiks og transportlengder. Civitas gjennomførte i 2011 en analyse av en bolig i Trondheim på oppdrag fra Riksantikvaren. Forskjellige strategier ble sammenlignet med nybygging av en lavenergibolig. Dette ga «tilbakebetalingstid» på 25-70 år.
Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland
Organiske materialer, som tre, fungerer, som CO2-lagre til de blir nedbrutt eller brent, og CO2 føres tilbake til atmosfæren igjen. I andre enden av skalaen har man betong, spesielt i kombinasjon med armering av jern eller stål, som krever mye energi og utslipp av CO2 for å produseres. Disse faktorene utgjør et vektig argument for å utvikle strategier for bevaring. En for tidlig «død» er uheldig uansett, men spesielt hvis målet er å slå et slag for energieffektivisering eller klima. Denne typen bevaring gir nemlig en umiddelbar besparelse av CO2-utslipp og det er tydeligvis nødvendig med raske utslippsreduksjoner hvis 2-graders målet skal oppnåes.
Miljøklassifiseringssystemet BREEAM, som er et slags frivillig (og kostbart) Energimerkesystem for næringsbygg, premierer bruk av klimagassberegninger når avgjørelser om bevaring eller nybygging skal tas. Powerhouse Kjørbo, et kontorbygg fra 80-tallet i Sandvika, ble rehabilitert til BREEAM Outstanding-standard (rangeres fra Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding) og vil over 60 år produsere mer fornybar energi enn den energien, som gikk med til å bygge det om.
Dette ville vært nærmest umulig å få til om en ikke valgte å bevare bærende konstruksjoner i betong. Det kan også nevnes at NGBC mener at erfaringer viser at den økte kostnaden knyttet til å BREEAMifisere et bygg betaler seg tilbake med lavere driftskostnader samt høyere leie- og salgsinntekter.
Det er riktig at man kan bygge seg til et lavt energibehov, men utslippene relatert til nybygging vil uten nøye valg av materialer overgå gevinsten ved å bevare i lang, lang tid. Eneste måten å motvirke miljøpåvirkningen av nybygging er å velge materialer med kvaliteter, som de gamle hus ble bygget med. Dessverre er slike byggematerialer lite tilgjengelig for privatpersoner i byggevarekjedenes hyller. Fokuset på dette er heller ikke overveldende.
I Villa Dammen har min familie på fire brukt ca 10 000 kWh elektrisitet og rundt 9 000 kWh ved det siste året. Strømforbruket er på samme nivå, som om huset var et passivhus. Vedforbruket er fornybart og CO2 nøytralt. Materialbruken har vært begrenset og i tråd med prinsipper for bevaring og bærekraft. Kontrasten til Enovas anbefaling om omfattende oppgradering og fokuset i byggeforskriften er stor. Størrelsen på CO2-fotavtrykket også.
Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland
Det er altså viktig å se på helheten før man vurderer hvilke enkelttiltak en skal gå i gang med. Energimerkesystemet verdsetter ikke bærekraftige grep, som tilfredstiller regjeringens mål om å redusere klimautslipp, men belønner omfattende oppgradering, ventilasjon med varmegjenvinning og varmepumper. Det er kun den beregnede besparelsen i levert energi, som vurderes og ikke brukernes adferd eller miljøeffekten materialbruken har over boligens levetid.
En årsak er at en har hatt et behov for å lage et system, som gjør informasjonsinnhenting enklest mulig og beregningene reproduserbare. Dette fører til at mange forhåndsdefinerte verdier blir prioritert. For eksempel hvor mye tappevann du bruker, belysning, teknisk utstyr, klima og hvor høy temperatur du foretrekker i rommene dine. Dessverre er virkeligheten mer kaotisk enn som så. Dette gir utslag i at beregningsresultatene (unntatt bokstavkarakter og farge)
ikke fremkommer på energimerket. Hvis folk så at beregningen avvek noe voldsomt fra virkeligheten så ville jo all tiltro til karakteren og ordningen snart inngå i CO2-kretsløpet.
At beregningsverktøyet, som ligger bak energimerkeberegningen belønner utslippsøkende tiltak er et paradoks. Målet med Energimerkeordningen er å motivere boligeiere til å utføre miljøtiltak og at en god Energimerke-karakter skal gjøre boligen mere ettertraktet ved salg. En ordning, som premierer utslippsøkende tiltak og presenterer dette, som noe positivt utgjør et problem for løsningsorienterte boligeiere!
Eier du en gammel bolig og ønsker å slå et slag for miljøet anbefaler jeg heller at du bruker prinsippene for å ta vare på gamle hus, som ledesnor. Å bevare er nemlig både privatøkonomisk hensiktsmessig og et mer effektivt klimatiltak enn du blir fortalt.
[ezcol_3quarter]
[/ezcol_3quarter] [ezcol_1quarter_end][/ezcol_1quarter_end]
-
Det er bedre å vedlikeholde enn å reparere, det er bedre å reparere enn å skifte ut. Selv om gamle originale materialer kan se nedbrutt ut er de ofte i langt bedre stand enn førsteinntrykket skulle tilsi. De vil høyst sannsynlig også holde lengre enn nye bygningsdeler
-
Gjør så lite som mulig, bevar og sett bygningens originale deler i stand
-
Gamle hus kan gjerne få se gamle ut. Bevar bygningsdeler som viser slitasje. De er en del av bygningens historie
-
Bruk tradisjonelle materialer, konstruksjoner og metoder. De tradisjonelle materialene går bedre sammen med de gamle materialene og bygningsdelene
-
Foretrekk kvalitet fremfor kortsiktig økonomi. Gjør det riktig fra starten og det holder mye lenger
-
Prøv å løse nye funksjonskrav ved å utnytte bygningens egne muligheter
Legg igjen en kommentar