Etter år med prefabrikkerte møbler som ramler sammen, og en stigende frustrasjon over produkter laget for korte og flyktige relasjoner, kom vi endelig over Shakerdesign. Det hele startet med at vi møtte en møbelsnekker fra New Zealand.
Møbelsnekker Ilan Egoz i arbeid og uttesting av taktil komfort.
Hva er det som gjør oss så bløte for oldefars snekkerier og mormors håndarbeid om dagen? Er det alle skjermene vi omgir oss med, som får det til å klø i fingrene etter taktile og ekte opplevelser? Kan det være at vi etter 40 år med konsum og shopping begynner å merke at pendelen svinger over mot noe annet? Over til noe mer nøysomt, enkelt og ekte? Noe fra grunnen av? Noe med historie? Det er noe helt eget med håndlagede gjenstander laget med kløkt og kjærlighet.
For vår del handler det mye om en nostalgi til vår egen barndom på 70 – tallet. Og en dyp anerkjennelse i at det lå noe livsviktig i all selvbyggingen, i alle de rare håndsydde klærne vi gikk i og i den hjemmelagede maten vi spiste. Det var ikke et blaff. Det var bare begynnelsen. På en tid som krever at noen av oss roer ned konsumeringen, forbruket og livsstilen, og penser over på noe mer bærekraftig og langsiktig. Etter at møbel- og finsnekker Ilan Egos ga oss en omvisning behind the scenes i sin egen leilighet, var vi vilt begeistret.
Leiligheten er møblert med skreddersydde, håndlagde møbler, laget av kortreiste og miljøvennlige materialer. Her er det bare materialer, som består naturens test for beste kvalitet som gjelder. Sammen med modernismens rene formspråk går materialene og de arkaiske snekkerteknikkene opp i en høyere enhet. Ilan bygger møbler med kjærlighet. Det synes i møblene han lager.
Ilan foreslo løsninger inspirert av Shakerstilen. Han mente designet ville kle Villa Dammen godt. Stilen oppstod sammen med Shakerbevegelsen i Manchester i England på midten av 1700 – tallet. Bevegelsen ble tatt med over til USA, der bevegelsen blomstret og håndverkerne utviklet sitt særegne design. Shakerdesign har en tydelig bruksrettet form, og et stilrent formspråk. Dens hensynsfulle og nøysomme stil kommuniserer godt med Villa Dammens geometriske bygningskropp, med sine rene linjer og symmetri. En slags matematisk estetikk uten kaos og røre. En ren og sann logikk uttrykt i fysisk form. Noen har tenkt lure tanker for lenge lenge siden. Her er ingen unødvendige spikre, skruer eller duppedingser for å få det til å stå rett. Less is more!
Sin egen stil
Hvem sin stil er det egentlig som trer frem i Villa Dammens interiør? Vanskelig å si. Er det møbelsnekkeren sin? Er det vår? Er det inspirasjonen fra alle magasinene vi har lest og studert? Det er nok egentlig ingenting av dette. Hvis det er noen sin stil, som trer frem, er det nok Villa Dammens egen, i form av arkitekten Ragnar Dahl. Istedenfor å tilføre rommene et mylder av stilarter prøver vi å tilpasse oss hans valg, fra den tiden huset ble tegnet i 1925. Vi kommer ikke til å lage et tidsbilde, men ønsker å opprettholde ynden og sjelen. Da gjelder det å holde på enkelheten og de rene linjene.
Dette er en underlig og spennende prosess. Vi startet ut som ivrige, utålmodige og beslutningshungrige oppussingsentusiaster. Etter å ha bodd i et kulturhistorisk smykke noen måneder, har vi nå etterhvert blitt mer og mer langsomme, ettertenksomme oppussere. Vi bruker tid på rare ting – masse masse tid, på å tygge, undre og lytte til huset. Litt sånn Åndenes makt “Interiør Edition”. Tålmodighet og langsomme tanker har blitt en dyd av nødvendighet, i vår jakt etter de gode løsningene. Det er nettopp gjennom god tid istedenfor dårlig, at vi kommer frem til de gode løsningene. Løsningene er ikke nødvendigvis dyre. Men de er best – for oss, og for huset.
Møbelsnekker Ilan Egoz` kjøkkenhylle til Villa Dammen. Alle materialene er kuttet fra vanlig 2″ x 4″
Fra hull til hyller
Når vi først måtte investere i et nytt kjøkken ville vi at det for en gangs skyld skulle vare. Valget falt på heltre. Leverandøren kunne tilby et utvalg av håndtak til skuffene. Kjøkkenhåndtakene ble til slutt frest ut og pusset for optimalt taktilt behag. Prosessen ble drevet fram av Ilan sin erfaring og øye for gode løsninger. Når valget til slutt falt på hull, istedenfor håndtak, begynte diskusjonen om hvor viktig det egentlig er at formen på det tomme hullet er god å ta tak i, når små og store skulle putte to eller tre finger inn for å åpne skap og skuffer. Vi skal tross alt ta i disse tomrommene over 100 000 ganger, så det er viktig at de er så behagelige at vi glemmer dem. Løsningen ble vakker, elegant, funksjonell og behagelig, både for voksne og barn.
Vi får bare mer og mer sansen for denne enkle og geniale Shakerinspirerte stilen. Det begynte med håndtakene i kjøkkenet, og har fortsatt med hyller til kjeler, tallerkner og glass. Så bar det videre med utforming av overstrømningsventiler, hvor luften fra masseovnen skulle sige opp i annen etg. Nå sist ble det hyller til luer og votter og garderoben i vindfanget. Her fikk Ilan oppdraget om å tilføye noe visuelt gøy for barna. Hver gang har Ilan kommet opp med løsninger som svarer på våre praktiske behov, og vårt håp om at det nye grepet kommuniserer med hovedkonstruksjonen i Villa Dammen.
Møbelsnekker Ilan Egoz`sin kjøkkenhylle til Villa Dammen
Effekten av kvalitet
For oss har det å re – novere og re – designe blitt litt som kunsten å reparere en motorsykkel. Det ligger mye oppmerksomhetskrevende ro og hvilepuls i å pusse opp et gammelt hus. Skjønnheten vi får tilbake åpner opp for opplevelser av å komme litt nærmere de dype mønstrene i livet. Den vakre enkelheten gir oss muligheten til å bli mer oppmerksom på det som omgir oss. Det danner rammen for det, som skjer oss mennesker i mellom.
Redusering av visuelt rot og røre øker utvilsomt konsentrasjonen vår. Vi er mindre stresset og mer åpne. Gleden over å renovere et gammelt hus er ikke bare godt for husets sjel. Det er godt for vår egen også. Tenk at huset har en så stor og dyp effekt på kvaliteten på livene våre. Mon tro om det er spesielt for oss, eller om dette er universelt?
Klesskap i gangen, laget av møbelsnekker Ilan Egoz
Legg igjen en kommentar