Når en tenker på energibruk i boliger er det vanlig å fokusere på nettopp bruken. Selve handlingen, likestilles med forbruket. Du putter ved i ovnen, regulerer termostaten, stiller på varmepumpen og så videre. Det er enkelt å hoppe bukk over hvordan interiøret i boligen påvirker forbruket.
Da mener jeg interiør i betydning materialbruk (gulv, vegger, tak), møbler og overflatebehandlinger. Alle mulige ting du skulle kunne finne i en bolig har en dragning mot å tilpasse seg omgivelsestemperaturen. Hvor fort tingen din tilpasser seg temperaturforandringer avhenger veldig av hva slags materiale tingen er laget av.
For eksempel kan tunge ting av stein, tegl og tre både bruke lang tid på å varmes opp, men samtidig lang tid på å “miste” varmen. Det vil si at når du skrur på varmen påvirker interiøret hvor lang tid det tar å nå komfort temperatur. Når temperaturen i rommet er på vei ned bidrar de også til å bremse hastigheten på temperaturfallet.
Disse egenskapene gjør at det på fagspråket gjerne kalles “termisk masse”. Hvis du har en termostat som senker temperaturen på natten, eller ilden i ovnen dør ut så vil alle disse tingene altså fungere som varmekilder. På tilsvarende vis som de lagrer varmen fra varmekildene inne i huset ditt kan de også høste varme fra solen utenfor. Dette gjør at romtemperaturen vil stige langsommere (en veldig god ting på varme sommerdager), men når solen til slutt passerer avgir de også grøden over lengre tid (en veldig god ting på kalde vinterdager). Det som kan være greit å vite er at overflatebehandlingen har en hel del å si for hvor godt du klarer å nyttiggjøre deg materialenes evne til å lagre varme.
Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland
Gulvkaldt?
Tre er mitt favorittmateriale. Som gulv er det fint å se på, mykt å gå på og har også en grei evne til å lagre varme. I tillegg har det en dårlig evne til å lede varme. Det gir seg utslag i at når du ikke har sokkene på så føles det gjerne varmere enn det egentlig er. Dessverre er ikke denne effekten tilstede hvis gulvet er lakkert. Lakkoverflaten girer opp varmeoverføringen fra tottelottene dine og plutselig kan helt akseptable temperaturer føles ubehagelig kalde. På tilsvarende hvis kan flislagte badegulv være en perfekt scene for et fullstendig schizofrent forhold til hva som er komfort-temperatur med påfølgende (mis)bruk av gulvvarme. En blank, lakkert flate vil også i større grad reflektere sollyset videre og dermed unngå å lagre varme energien i strålingen. Da varmes luften opp raskere, men dessverre er oppvarmet luft en flyktig ting.
Innekomfort
En annen, nesten magisk evne, tre har er dets forhold til luftfuktighet. Din opplevelse av luftkvalitet har en sterk sammenheng med temperatur og luftfuktighet. I rom med lakk- og malingsbehandlede overflater skal det lite til før luften føles tett og klam.
En naturlig respons er å åpne lufteventiler og vinduer. Energimessig betyr dette mer bruk av varmekilder til oppvarming av kald uteluft. Hvis tre overflatene er ubehandlet eller behandlet slik at treets evne til å oppta og å avgi fukt er uhindret (kalkfarge, lut, såpe) skjer ikke dette i like stor grad. Det har dermed en balanserende effekt på opplevelsen av både fuktig og tørr luft. Dette gjelder også for overflater med kalkpuss, gips (pusset, ikke malt) eller jordstampevegger. Akryl- og linoljemaling har også slike diffusjonsåpne egenskaper, om enn ikke like gode. Et lite energisparetips er å stenge av for lufteventilene på vegger og i vinduer når du forlater rommet.
Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland
Dette kan være i stuen når du skal legge deg om kvelden. Da kan du spare på den oppvarmingen du allerede har brukt. Så åpner du for lufting igjen når rommet tas i bruk neste morgen. Hvis luften oppleves som tett og klam tar du en god, gammeldags sjokklufting. Innetemperaturen stiger raskt igjen på grunn av varmen fra interiøret og luften føles frisk. Luftfuktighet vil også ta til seg og avgi varme. Når fuktnivået stiger svever vannet avgårde i dampform. Blir vannet tatt opp av en treoverflate kondenserer den i trefibrene. Da avgir den energi (hygrotermisk masse) fordi vannfasen er en mye mere behagelig og rolig fysisk tilstand
enn den eksalterte og dirrende dampformen. Denne energien avgis som varme, som stråler fra overflaten og tilbake i rommet. Når luftfuktigheten synker eller temperaturen stiger vil vannet ut å fly igjen og da trekker det varme fra luften og kjøler omgivelsene ned. Jeg ville ikke regnet med at oppvarmingskostnadene dine reduseres i merkbar grad, men det er en påminnelse om at en bør være varsom med å behandle omgivelsene, som statiske lerreter for et hyppig skiftende trendfargekart. Din velvære og livskvalitet samt vårt miljø kan bedres med en våken tilstedeværelse når valg av overflatebehandling skal tas!
Legg igjen en kommentar