Som energirådgiver er jeg så heldig å få komme på innsiden av mange, gamle hus. De representerer en form for konsentrert erfaring, og kunnskap.
Materialvalgene, utformingen og bruksmåten har over lang tid hatt en så tett og nær vekselvirkning med hverandre, at huset har blitt transformert til et smykke – av utsøkt kvalitet.
Og det er nettopp kvaliteten som gjør dem bestandige. De bevares gjennom gode materialer, godt håndverk og skånsom bruk. I en flyktig, og foranderlig verden gjør det godt å oppleve noe som er bestandig og varig.
Alle ombord
FNs Klimapanels publiserte 8.oktober en rapport om hvordan verden kan begrense global oppvarming til 1,5 grader. Vi må leve klimanøytralt innen 2050. Hvordan skal vi klare det, mon tro?
Det som blir trukket fram som ett av de viktigste elementene er at hver enkelt av oss er helt nødt til å ta del i arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser. «Mennesker er i sentrum for globale endringer, deres handlinger forårsaker menneskeskapte klimaendringer og sosial omstilling er nøkkelen til å reagere effektivt på klimaendringer».
Nå er oppfordringen at enkeltmennesket, som helt konkret sitter med fingeren på knapper og brytere, skal involvere seg.
Handlingsbåret kunnskap
Den norske kokken Sverre Sætre, som blant annet vant gull i Kokke – OL i 2008, ble intervjuet i P2-programmet Portrettet. Han forteller at nordiske konserverings- og fermenteringsteknikker er i vinden. Gamle metoder, for å bevare og konservere sesongbaserte råvarer, er ikke bare i vinden i Norge. Verden ser til Norden. I følge Sætre handler det om å konservere, og bevare en nasjonal identitet gjennom mat. Fremfor å reise jorda rundt etter appelsiner og soya finner vi frem til lokale råvarer, og henter frem gamle konserveringsteknikker. For meg er dette det samme som FNs Klimapanel ber oss om å gjøre. Vi må endre adferd, til en adferd med mye mindre avtrykk enn det vi har i dag. Må vi ta frem møllesteinen for at klimaet skal bli bedre? Nei, en trenger i større grad å hente frem kunnskap, og akkumulert erfaring – hvordan utnytte ressursene, og få de til å vare.
De største postene for klimagasser i norske husholdninger er knyttet til transport, bolig og mat. Vi blir nødt til å reise kortere, og mindre. Vi må bo på en måte hvor vi slipper ut mindre CO2, der det å pusse opp smartere og sjeldnere er et alternativ. Og, vi må spise mer miljøvennlig. Nordmenn flyr 2,9 turer innenriks per år. Nordmenn flyr aller mest av alle i Europa. Nummer 2 på listen er Sverige, med 0,8 turer per person per år. I fjor brukte vi 77 milliarder på rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge, og vi kastet 430 kg avfall i snitt. Mengden kastet avfall har økt 82% siden 1992. Matsvinnet utgjør hver femte handlepose med mat. Kanskje har vi et potensial for å redusere både det ene og det andre, uten at det går på bekostning av livskvalitet?
Tilbake til fremtiden
For folk som sysler med gamle hus, som høster i hagen og reparerer ting som blir ødelagt, vil atferdsendringen som kreves allerede være igangsatt. Tre stikkord, som for meg oppsummerer kjerneverdier i gode, gamle ting er; naturlig, kortreist og gjennomtenkt. Satt ut i handling kan dette være; å bevare, skånsomt oppgradere og å leve mer nøysomt. Heldigvis er denne kunnskapen tilgjengelig. For boligeiere i nød er Fortidsminneforeningen, landets bygningsvernsentere og Bygg og Bevar kjærkomne inspiratorer. Disse ulike foreningene og organisasjonene for bevaring av minner fra fortiden er våre beste venner inn i fremtiden – ikke bare for å ta våre på vår egen identitet, men for å klare å evne å snu i tide. Det er på tide å løfte frem Oldemors kortreiste tradisjoner. Vi skal tilbake til fremtiden. Godt nyttår, alle sammen!
Denne artikkelen har vært publisert i magasinet Norske Hjem
