VillaDammen

oppussing for bærekraft og bevaring

  • Høyttenkeren
  • Hva & Hvordan
    • Hvordan bygge klimanøytralt?
    • GI OSS I DAG VÅR DAGLIGE STRØM
    • Taket vårt – Den femte fasade
    • TETTING
    • MASSEOVN – fra forelskelse til gnistrende kjærlighet
    • ISOLASJON i topp klasse
    • TENKE FORT OG LANGSOMT
    • OM VINDUER – stay true, lissom.
    • OM VANN OG VARME
    • ENERGIEFFEKTIVISERING FOR DUMMIES
  • Prosjektet
    • Mål og mening
  • Historien
  • Om oss
    • Om oss
    • Samarbeidspartnere
  • Kontakt
  • Menyvalg

Tider skal komme – om tider som ruller hen

Av VillaDammen

Gamle hus har sett, og hørt mye. De har sett småbarnsforeldre synge nattasanger. Ektefeller som krangler. De har sett fedre hugge ved, og mødre lufte sengetøy ut av vinduet. Små føtter som trassig, hardt og demonstrativt tramper oppover trappen – så det knaker godt i treverket. De har sett barn skli ned trappegelendre, og juletrær bli tatt inn og ut av huset. Gamle hus synes sikkert det er rart med de stadige nye tingene som blir tatt inn og ut igjen.

Ild i masseovn i Villa Dammen

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

I dag favner vårt gamle hus en familie på fire, med barn som trasser opp de samme trappetrinnene, et ektepar som ler, krangler og snakker om livet. Villa Dammen ser fortsatt juletrær bli båret inn og ut. Hun ser en far som hugger ved. Hun ser en mor som lufter sengetøy ut av vinduet. I år vil hun høre julesang som synges om slekters gang, og tider som ruller hen. «Ja visst», sier Villa Dammen, «det blir vel en råd med disse menneskene også».

Denne 2.juledags morgen er jeg så heldig å ligge rett ut på teppet i stua. Jeg har tid til å stirre opp i taket, lytte til radioen og til å reflektere. Mange som kommer inn i Villa Dammen for første gang uttrykker «Åhhh, her var det godt å være». I radioprogrammet Salongen, på NRK, forteller skuespiller Ingjerd Egeberg om sin fascinasjon for gamle hus. Jeg er enig med henne. Det er jo verken fargene på putene i sofaen eller lysestakene på bordet som sørger for denne varme og trygge atmosfæren. Hvem sin fortjeneste er det egentlig? Er det arkitekten sin, som tegnet Villa Dammen? Han har utvilsomt hatt god peiling på hvordan hus burde bygges, for at folk til alle tider skulle trives godt i dem. Villa Dammen er rett og slett bygget veldig bra. Var det en påkrevd nødvendighet? Eller var det kanskje kjærlighet til estetikk? Er det huset selv sin fortjeneste? Er det vi som renoverer det sin fortjeneste, sammen med alle de fire generasjonene som har bodd i Villa Dammen før oss – som har tatt vare på henne?

Hva er det med mange gamle hus som gjør dem så gode å oppholde seg, og bo i? Skuespiller Egeberg sier gamle hus har en favn, og at de har et snilt utseende. Hvordan ser et snilt hus ut? Det er definitivt noe med dimensjonene. Er det estetikken igjen? Villa Dammen er tegnet, og bygget i en nyklassisistisk stil. Geometri spiller en hovedrolle som du legger fort merke til når du oppholder deg i huset.

Vi opplever også en ro, og balanse av å bo i det. En ro som blir mer og mer viktig for oss. Ettersom samfunnet blir mer og mer digitalisert, pålogget og uoppmerksomt, øker behovet vårt for pauser med analog input/output, oppmerksomhet og opplevelsen av å være frakoblet den påtrengende informasjons- og meningsstrømmen. Men hvorfor blir vi rolige i Villa Dammen?

For meg har det å gjøre med at noen har brukt lang tid på å lage huset, at noen har brukt lang tid på å lage og forme alle små og store gjenstander i huset. Noen har hatt så stor kjærlighet til gjenstanden og huskroppen – og nedlagt mye tid og oppmerksomhet i å få det vakkert og funksjonelt. Til sammen blir all denne tidkrevende oppmerksomheten, og kjærligheten til håndverk med kvalitet, en dyd av nødvendighet i et samfunn hvor så mye er laget for å gå i stykker og forbrukes. Jeg kjenner at min sjel logges på når jeg kjenner igjen skjønnhet – og skjønnheten ligger som kjent i øyet som ser. Er det dette jeg setter slik pris på med gamle hus? Ja, jeg tror faktisk det.

Å leve i en tid der ting brytes opp, hvor mennesker må flykte, hvor endringene skjer så raskt, hvor alle skal snakke i munnen på hverandre hele tiden, hvor så få lytter og hvor flere og flere titter åndsnærværende ned i en skjerm – ja, så handler mitt forhold til gamle hus om det motsatte – om tilknytning, dybde og ekte dialog. I en tilknytningsforstyrret tid, blir det viktigere, og viktigere for meg å finne roen – sammen med mine omgivelser. Det skjer en rent fysisk opplevelse av at tider skal komme, at tider skal hen rulle og at slekt skal følge slekters gang – akkurat som i pilgrimsangen enkelte av oss går rolig rund i sirkel og synger sammen – hver eneste jul. Lurer på hvor mange ganger Villa Dammen har hørt Deilig er jorden bli sunget? Antagelig en god del.

Trapp i Villa Dammen

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Den tyske arkitekten Klaus Schuwerk er rystet over hvor lite skjønnheten teller mot det praktiske og økonomiske i vår, norske kultur. Schuwerk har hevet stemmen mot Statsbyggs nedprioritering av kvalitet i bygninger, og mener vi nordmenn er langt bedre til å bevare enn å bygge kvalitet for ettertiden. I følge ham er det vår måte å tenke på, og plastikkverden rundt oss som må ta hovedskylden for denne tristessen. Plastikkheten handler om å gjøre alt praktisk og billig, og har ifølge arkitekten ført til at vi snart ikke har kultur igjen for annet enn øyeblikket. Schuwerk kom nylig med et dypt hjertesukk i arkitektnytt.no, og her sier han noe om skjønnhet og varighet som treffer meg:

«En sirkel var i tusen år en vakker form, nesten guddommelig. I dag kjekler vi og hevder på uvitende vis at sirkelen er kjedelig, ikke overraskende, ikke ny. Hvorfor i all verden skal kunst, arkitektur, et bord eller andre objekter som danner vår verden være underholdende? Til tross for vårt moderne samfunn og alle dets spesialister, den gamle greker visste det: til slutt er det bare skjønnheten som teller.» 

Jeg vet ikke om jeg er helt enig med Schuwerk i at vi nordmenn er så gode på bevaring. Men, det er kanskje Statens signalbygg han snakker om. Vi, vanlige boligeiere, må jo som regel klare oss helt på egen hånd. Med mindre noen krever av oss at vi tenker langsomt så kaster vi jo ut både det ene og det andre, helt utvitende om materialkvaliteten, og skjønnheten som ligger under den krakelerte malingen.

Når lyset strømmer inn gjennom vinduene i Villa Dammen, skaper det en helt egen symfoni i trappegangen. Da er det bare å ligge flatt rett ut på gulvteppet og nyte skjønnheten i arkitekturen. Det er som å ha en liten kunstbiennal – alene hjemme 2. juledagsformiddag. Det skaper ro, og berusende lykke og takknemlighet. Og eldes med skjønnhet og verdighet skjer ikke av seg selv. Det er noe som skapes, og reskapes på nytt og på nytt. Lykkelig er den med et gammelt hus.

God jul til dere alle sammen – til alle dere med gamle hus og alle dere som drømmer om et.

FRISK LUFT SØKER BOLIG – Om naturlig og balansert ventilasjon

Av VillaDammen

Det er mange meninger og polariserte standpunkt om gamle hus og moderne byggeskikk. Er disse kråkeslottene energispisende inneklimabomber? Er nye boliger plastposehus med blikkbokslufting og forbud mot åpning av vinduer? Personlig tenker jeg at smaken er, som baken. Jeg synes for eksempel ventilasjonsanlegg hører hjemme i bygninger der det er vanskelig å sørge for et akseptabelt luftskifte. En bolig for 4 – 5 personer burde ikke falle i denne kategorien. Men, moderne byggeskikk gjenspeiler i liten grad det mangfoldet av boformer vi har.

Ventilasjonsluke i Villa Dammen

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Balansert ventilasjon

Dagens byggeforskrift er særdeles innrettet på at Herr og Fru Hansen skal innstallere balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning når de skal ventilere den nye boligen sin. Enova har også lansert en støtteordning for slike anlegg i eksisterende boliger. Men representerer virkelig ventilasjonsanlegget det ypperste og beste av energieffektive løsninger?

Når det gjelder varmepumper har det lenge vært en etablert sannhet at leverandørene reklamerer for ytelser som kun kan fremskaffes i laboratoriemålinger med simulerte klima fra mere sydlandske strøk. Enova publiserte nettopp en analyse av feltmålinger i Norge av varmepumper i boliger. Resultatene kan sies å stå i sterk kontrast til leverandørenes lovnader. Kan en forvente den samme problemstillingen ved kjøp av ventilasjonsanlegg?

Et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjennvinning består av et kanalsystem med en vifte, som trekker ut «brukt» luft og en vifte, som trekker frisk luft utenfra og fordeler det i oppholdsrom. I ventilasjonsaggregatet gjenvinnes varmen fra den brukte luften, og overføres til luften på vei inn. Dette gjør at den luften som blåses inn i boligen allerede er oppvarmet og slik kan energi spares.

No cure, no pay!

ENOVA er en organisasjon opprettet av våre politikere for å fremskynde grønn innovasjon, redusere energiforbruk og klimautslipp i samfunnet. De styrer Energifondet som blant annet får 1 øre for hver kWh elektrisitet du betaler for. Gjennom Energifondet finansieres støtteordningene, som skal gjøre tiltakene mere tilgjengelig. Den nye støtteordningen for ventilasjonsanlegg synliggjorde noen problemstillinger

rundt den innsatsen, som legges ned for å få boligeiere til å redusere sitt energiforbruk og klimabelastning. ENOVA følger EUs Energidirektivs grunntanke om å legge til rette for markedsaktører. Støtteordningene er til for å senke boligeierens terskel for å investere og slik øke omsetningen. Hvis markedsaktørene selger sine produkter får de god økonomi, som gir rom til utvikling av nye og mer energieffektive løsninger. Håndtert feil kan dette være dårlige nyheter for både marked og klimagassutslipp. Dette kan resultere i færre tilbydere, mindre produktvariasjon og mindre innovasjon. Grunnen er at store aktører gis anledning til å styrke sin egen posisjon på bekostning av konkurrerende løsninger. Leverandører og produsenter har ikke reduserte klimagassutslipp, som grunntanke, men omsetning og økonomisk bunnlinje. Å bruke støtteordninger, for å gi markedsaktørene tilgang på boligeiere burde derfor følges opp med større forventninger enn kun redusert energiforbruk. Ordtaket om at «den beste kiloWattimen er den som ikke brukes» blir ofte misbrukt i denne sammenhengen. Tiltakene de selger krever energi for å produseres, transporteres, monteres og til slutt avhendes for at forbrukerne skal spare energi. Realiteten er slik at du må investere penger, energi og utslipp for å spare penger, energi og utslipp. Ventilasjonsluke kontra metervis med kanaler av plast, stål og aluminium? Valget mellom høyre, eller venstre hånd kontra elektroniske komponenter og mekaniske systemer med begrenset levetid og fremtid, som spesialavfall? Hvis innovasjonsmålet var at dette regnskapet må gå i pluss ville vi muligens sett billigere ventilasjonsløsninger, som også var bedre for miljøet? Rett og slett fordi det kanskje holder med noen luker i veggen? At Enova ettergår prestasjonen til teknologi de støtter med våre penger burde være en mer markant del av deres virksomhet.

Åpent vindu i Villa Dammen

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Grønnvaskes ikke-optimale løsninger ?

For å få godkjent støtte fra Enova kreves det at ventilasjonsanlegget skal ha en varmegjenvinner med minimum 80% årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. Altså skal 80% av varmen, som ellers ville forsvunnet ut av lufteventilen overføres til luften på vei inn. Dette burde selvfølgelig ikke bare gjelde i et godt øyeblikk målt i et laboratorium, men over ett helt år. Akkurat dette målet er viktig fordi det sier noe om hvor mye besparelse forbrukeren får for investeringen sin. I realiteten er det sjelden anlegg blir målt over lengre perioder for å sikre at de leverer, som lovet. Det var nettopp dette den tidligere nevnte varmepumpe-undersøkelsen synliggjorde. Norges Byggforskningsinstitutt (nå Sintef Byggforsk) laboratorietestet i 2002 ti modeller på det norske markedet. Tre av anleggene leverte bedre enn 70%. Fem presterte dårligere enn 50%.

I sin masteroppgave «Miljøvennlig boligventilasjon- Sammenligning av klimagassutslipp med naturlig og balansert ventilasjon» gjør Vegard Heide en litteraturundersøkelse om emnet. I målinger gjort på forskjellige typer bygninger i Tyskland, Sveits, Sverige og Norge er det ingen, som kommer over 70%. Dette var faktisk minimumskravet i norske byggeforskrifter og det er blitt jobbet hardt for at den økes til 80% i nye byggeforskrifter. Burde en ikke forsikre seg om at kundene, både i næringsbygg og private boliger, fikk det de betalte for i første omgang?

Konklusjonen i Heides rapport er at i en sammenligning av et passivhus med enten naturlig ventilasjon eller balansert ventilasjon kan det naturlige ventilerte bygget ha likt eller lavere klimagassutslipp i ett 50 års perspektiv. Til tross for at varmegjennvinning i ventilasjonsanlegg bidrar til lavere oppvarmingsbehov gjør ikke dette nødvendigvis opp for produksjons-, transport- monterings- og avhendingsutlipp. Her kan man selvfølgelig debattere systemgrenser og usikkerhet i utslippsfaktorer, men poenget mitt er at

fokuset på denne ene løsningen har overskygget behovet for utvikling av flere, gode alternativer. Forskning, byggeforskrifter og støtteordninger har ensidig løftet frem balanserte ventilasjonsanlegg, som forbrukernes alternativ. Gjennom ventilering styrer vi utskiftning av forurenset inneluft, frisklufttilførselen og temperatur i boligen vår. Et balansert ventilasjonsanlegg kommer ofte med en tre-trinns regulering av luftskiftet. (Lav, medium, høy). Dette kan gjerne oppleves som; for lite, ikke nok på dager med vintersol og overtemperatur inne og hvor kommer denne lyden fra?! Noen ganger er livet så komplisert at en trenger mer enn tre innstillinger. Du kan selvfølgelig åpne vinduer, men kravet om 80% årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad blir da mindre og mindre sannsynlig. I rapporten til Sintef er det utført en spørreundersøkelse der 247 husholdninger gjør rede for sine erfaringer med ventilasjonsanlegg. Forskerne vektlegger at 89% er fornøyd. At 9%(22 stk) er «ikke-fornøyd» til «meget misfornøyd» ser ikke ut til å gjøre noe inntrykk. Forventningen om at BV skal gi et overlegent inneklima støttes heller ikke av Overlege Jan Vilhelm Bakke hos Arbeidstilsynet. Han har i mange år stilt spørsmål ved denne innretningen. Støv, lavt luftskifte og dårlig temperaturkontroll er, for dem, kjente problemstillinger med balansert ventilasjon.

Overtemperatur og dårlig inneluft er ikke ukjente fenomener i hus med naturlig ventilasjon heller. Men, når boligeieren investerer rundt 70 000, kroner for et tiltak som gir 3-4 000kr reduksjon i årlige oppvarmingsutgifter, og ikke er noe overbevisende klimatiltak, er det på tide å spørre hvem som egentlig vinner på dette? Om en løsning er low tech eller high tech spiller ingen rolle. Det forbrukeren vil ha er kosteffektive tiltak tilpasset deres behov, som leverer det de loves. Dessverre kan tilgangen på uhildet informasjon være en svakhet . Når den viktigste mekanismen for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk er stimulering av markedet gjennom å øke forbruk må de ansvarlige holde tungen rett i munnen. Flere slike tester som Enova har gjennomført ses fram til med spenning!

Blomster i vinduskarm i Villa Dammen

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Siste høyttenkning

  • De gamle klassikerne
  • Trehyttedrøm
  • Tider skal komme – om tider som ruller hen
  • Hvordan fjerne oljetank?
  • Give me convenience or give me death
  • Oh , my app!
  • Når nettene blir lange
  • Inneklimaets forkjempere
  • FRISK LUFT SØKER BOLIG – Om naturlig og balansert ventilasjon
  • TERMODYNAMISK LISSEPASNING – Om varmelagring og overflatebehandling

Hva & Hvordan

  • Hvordan bygge klimanøytralt?
  • GI OSS I DAG VÅR DAGLIGE STRØM
  • Taket vårt – Den femte fasade
  • TETTING
  • MASSEOVN – fra forelskelse til gnistrende kjærlighet
  • ENERGIEFFEKTIVISERING FOR DUMMIES
  • OM VANN OG VARME
  • ISOLASJON i topp klasse
  • TENKE FORT OG LANGSOMT
  • OM VINDUER – stay true, lissom.

Copyright © 2025 · VillaDammen · Webdesign Ragnhild Hannoschøck