Kom mai, du skjønne milde. Nå gjøres skogen atter grønn. Vintertrøttheten slipper taket, dere! Vårluften gjør oss oppstemte og fulle av glede. Denne gangen vil jeg dele noen tanker om energieffektive og progressive bo-kyndige damer, som det ikke finnes så mange av lenger, dessverre.
Husmødrene fortjener all hyllest de kan få! De satte ressurshusholdning i system og var garantister for et godt innemiljø.
De visste at nøysomt arbeide tar tid, men at det var verdt det. Alt for å bevare huset, helsen og økonomien. Husmødrene fikk vårluften inn mellom hvert dun i dynene, støvet ut av teppene og frisk luft inn i huset. Fluidmekanikk i praksis og inneklima-fingerspitzgefül. I dag er alle disse omstendelige og kunnnskapsmettede ferdighetene overlatt til tidsklemmer og likestilt stressrengjøring.
Slipp sola inn!
Det er solide doser med kvalitet og livsessens i enkle gjøremål og oppgaver. Gitt de rette omstendighetene, først og fremst god tid, kan selv de mest rutinepregede og innholdsfattige gjøremålene fylles med en slik uovertruffen meningsmetning at trøtte vintersjeler igjen fylles med livsgnist. Årstidsskifter kan by på slike “rette omstendigheter”. Forandringer knyttet til lukter,
lyd og lys setter hjernen lettere i stand til å se omgivelsene i et erindringens lys. Og erindringer har gjerne stor affeksjonsverdi. Jeg har solide minner av kvinner i flere generasjoner i min egen familie, som gjennom sine daglige rutinepregede gjøremål brakte frisk luft og lys inn i husene sine. Sommer, høst. vinter og vår.
Jeg kunne veksle mellom å hoppe i senga eller “hjelpe” mamma med å tørke støv. Som lite barn var alle sanser i helspenn, og hver slik liten opplevelse magisk. Etter hvert hadde jeg en tendens til å bli trukket inn i disse gjøremålene. Faktisk begynte jeg etterhvert å få litt ansvar for det også. Med puberteten boblende i kroppen og viktige gjøremål alle andre steder enn hjemme forsvant magien. Ute av stand til å se den overordnede sammenhengen og viktigheten av dette arbeidet er jeg redd min mors og bestemors husarbeid aldri fikk den respekten den fortjente. Matlagingen fylte meg med andektighet og forventninger. Men husarbeidet.. Det var kjedelige greier!
Næmmen, så ryddig det var her, da!
Yoga eller vaskebøtte?
Nå om dagen er ferdigheter innen strikking, sying og matlaging hipp sosial kapital på indre Grunerløkka og helt ut i internettets bloggosfære. Det er et paradoks at vår generasjon plukker opp hansken. Vi, som vender fokuset utover med daglige oppdateringer på facebook og meningbrytninger på twitter. Nå er mormors hekling ikke bare fremtidsrettet og bærekraftig, den er særdeles hot også! Du ser den i de hippe magasinene, sammen med syltetøyet hennes.
Hva bidro til den lange pausen? Jo, husmødrene kom seg ut i betalt og verdsatt jobb. Kunsten å vedlikeholde et hus er definitivt en heldagsjobb, men den er verken betalt eller spesielt verdsatt. Vi begynte isteden å krangle om hvem sin tur det er til å rengjøre. Vi blåser støvet rundt i huset, og god gammeldags vårrengjøring ble et pietistisk og historisk fremmedord.
Vedlikeholdsfritt og tomt
Nå skal det være vedlikeholdsfritt. Vi har viktigere ting å gjøre. Ting skal gå raskt og være enkelt.
Vi omgir oss med en overflod av “ting” som ikke varer, som må byttes ut eller kastes fordi de ikke er utformet med tanke på varighet og langvarig kvalitet. Vi kjører på treningssenteret for mening og essens. At dette kan finnes igjen i risting av dyner og opplevelser av myke kinn mot florlette dun pakket inn i rene dynetrekk virker for simpelt. I dag sidestilles energieffektivet og inneklima med tekniske installasjoner og automatisering. Og vi er avhengig av ekstern, innleid kompetanse for å holde huset varmt og luften ren. Det kan virke som viktigheten av alle disse små ritualene, for oppnå et energigjerrig og innemiljøvennlig levesett, har gått tapt.
Så kom mai, du skjønne milde. Kunsten å bevare et godt inneklima bør bli moderne igjen. I vår jakt på dybde og essens kan vårrengjøring være tingen. Nå er det snart 17. mai, dere. På tide å sjekke om støvet har lagt seg på bokhyllen. Du vil kanskje oppdage at du reflekterer over dypere sider ved livet mens du holder på med kluten. Den milde vårluften inviterer til slikt. God nasjonaldag!
Fotograf Ingeborg Øien Thorsland
