Det er mange meninger og polariserte standpunkt om gamle hus og moderne byggeskikk. Er disse kråkeslottene energispisende inneklimabomber? Er nye boliger plastposehus med blikkbokslufting og forbud mot åpning av vinduer? Personlig tenker jeg at smaken er, som baken. Jeg synes for eksempel ventilasjonsanlegg hører hjemme i bygninger der det er vanskelig å sørge for et akseptabelt luftskifte. En bolig for 4 – 5 personer burde ikke falle i denne kategorien. Men, moderne byggeskikk gjenspeiler i liten grad det mangfoldet av boformer vi har.
Balansert ventilasjon
Dagens byggeforskrift er særdeles innrettet på at Herr og Fru Hansen skal innstallere balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning når de skal ventilere den nye boligen sin. Enova har også lansert en støtteordning for slike anlegg i eksisterende boliger. Men representerer virkelig ventilasjonsanlegget det ypperste og beste av energieffektive løsninger?
Når det gjelder varmepumper har det lenge vært en etablert sannhet at leverandørene reklamerer for ytelser som kun kan fremskaffes i laboratoriemålinger med simulerte klima fra mere sydlandske strøk. Enova publiserte nettopp en analyse av feltmålinger i Norge av varmepumper i boliger. Resultatene kan sies å stå i sterk kontrast til leverandørenes lovnader. Kan en forvente den samme problemstillingen ved kjøp av ventilasjonsanlegg?
Et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjennvinning består av et kanalsystem med en vifte, som trekker ut «brukt» luft og en vifte, som trekker frisk luft utenfra og fordeler det i oppholdsrom. I ventilasjonsaggregatet gjenvinnes varmen fra den brukte luften, og overføres til luften på vei inn. Dette gjør at den luften som blåses inn i boligen allerede er oppvarmet og slik kan energi spares.
No cure, no pay!
ENOVA er en organisasjon opprettet av våre politikere for å fremskynde grønn innovasjon, redusere energiforbruk og klimautslipp i samfunnet. De styrer Energifondet som blant annet får 1 øre for hver kWh elektrisitet du betaler for. Gjennom Energifondet finansieres støtteordningene, som skal gjøre tiltakene mere tilgjengelig. Den nye støtteordningen for ventilasjonsanlegg synliggjorde noen problemstillinger
rundt den innsatsen, som legges ned for å få boligeiere til å redusere sitt energiforbruk og klimabelastning. ENOVA følger EUs Energidirektivs grunntanke om å legge til rette for markedsaktører. Støtteordningene er til for å senke boligeierens terskel for å investere og slik øke omsetningen. Hvis markedsaktørene selger sine produkter får de god økonomi, som gir rom til utvikling av nye og mer energieffektive løsninger. Håndtert feil kan dette være dårlige nyheter for både marked og klimagassutslipp. Dette kan resultere i færre tilbydere, mindre produktvariasjon og mindre innovasjon. Grunnen er at store aktører gis anledning til å styrke sin egen posisjon på bekostning av konkurrerende løsninger. Leverandører og produsenter har ikke reduserte klimagassutslipp, som grunntanke, men omsetning og økonomisk bunnlinje. Å bruke støtteordninger, for å gi markedsaktørene tilgang på boligeiere burde derfor følges opp med større forventninger enn kun redusert energiforbruk. Ordtaket om at «den beste kiloWattimen er den som ikke brukes» blir ofte misbrukt i denne sammenhengen. Tiltakene de selger krever energi for å produseres, transporteres, monteres og til slutt avhendes for at forbrukerne skal spare energi. Realiteten er slik at du må investere penger, energi og utslipp for å spare penger, energi og utslipp. Ventilasjonsluke kontra metervis med kanaler av plast, stål og aluminium? Valget mellom høyre, eller venstre hånd kontra elektroniske komponenter og mekaniske systemer med begrenset levetid og fremtid, som spesialavfall? Hvis innovasjonsmålet var at dette regnskapet må gå i pluss ville vi muligens sett billigere ventilasjonsløsninger, som også var bedre for miljøet? Rett og slett fordi det kanskje holder med noen luker i veggen? At Enova ettergår prestasjonen til teknologi de støtter med våre penger burde være en mer markant del av deres virksomhet.
Grønnvaskes ikke-optimale løsninger ?
For å få godkjent støtte fra Enova kreves det at ventilasjonsanlegget skal ha en varmegjenvinner med minimum 80% årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. Altså skal 80% av varmen, som ellers ville forsvunnet ut av lufteventilen overføres til luften på vei inn. Dette burde selvfølgelig ikke bare gjelde i et godt øyeblikk målt i et laboratorium, men over ett helt år. Akkurat dette målet er viktig fordi det sier noe om hvor mye besparelse forbrukeren får for investeringen sin. I realiteten er det sjelden anlegg blir målt over lengre perioder for å sikre at de leverer, som lovet. Det var nettopp dette den tidligere nevnte varmepumpe-undersøkelsen synliggjorde. Norges Byggforskningsinstitutt (nå Sintef Byggforsk) laboratorietestet i 2002 ti modeller på det norske markedet. Tre av anleggene leverte bedre enn 70%. Fem presterte dårligere enn 50%.
I sin masteroppgave «Miljøvennlig boligventilasjon- Sammenligning av klimagassutslipp med naturlig og balansert ventilasjon» gjør Vegard Heide en litteraturundersøkelse om emnet. I målinger gjort på forskjellige typer bygninger i Tyskland, Sveits, Sverige og Norge er det ingen, som kommer over 70%. Dette var faktisk minimumskravet i norske byggeforskrifter og det er blitt jobbet hardt for at den økes til 80% i nye byggeforskrifter. Burde en ikke forsikre seg om at kundene, både i næringsbygg og private boliger, fikk det de betalte for i første omgang?
Konklusjonen i Heides rapport er at i en sammenligning av et passivhus med enten naturlig ventilasjon eller balansert ventilasjon kan det naturlige ventilerte bygget ha likt eller lavere klimagassutslipp i ett 50 års perspektiv. Til tross for at varmegjennvinning i ventilasjonsanlegg bidrar til lavere oppvarmingsbehov gjør ikke dette nødvendigvis opp for produksjons-, transport- monterings- og avhendingsutlipp. Her kan man selvfølgelig debattere systemgrenser og usikkerhet i utslippsfaktorer, men poenget mitt er at
fokuset på denne ene løsningen har overskygget behovet for utvikling av flere, gode alternativer. Forskning, byggeforskrifter og støtteordninger har ensidig løftet frem balanserte ventilasjonsanlegg, som forbrukernes alternativ. Gjennom ventilering styrer vi utskiftning av forurenset inneluft, frisklufttilførselen og temperatur i boligen vår. Et balansert ventilasjonsanlegg kommer ofte med en tre-trinns regulering av luftskiftet. (Lav, medium, høy). Dette kan gjerne oppleves som; for lite, ikke nok på dager med vintersol og overtemperatur inne og hvor kommer denne lyden fra?! Noen ganger er livet så komplisert at en trenger mer enn tre innstillinger. Du kan selvfølgelig åpne vinduer, men kravet om 80% årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad blir da mindre og mindre sannsynlig. I rapporten til Sintef er det utført en spørreundersøkelse der 247 husholdninger gjør rede for sine erfaringer med ventilasjonsanlegg. Forskerne vektlegger at 89% er fornøyd. At 9%(22 stk) er «ikke-fornøyd» til «meget misfornøyd» ser ikke ut til å gjøre noe inntrykk. Forventningen om at BV skal gi et overlegent inneklima støttes heller ikke av Overlege Jan Vilhelm Bakke hos Arbeidstilsynet. Han har i mange år stilt spørsmål ved denne innretningen. Støv, lavt luftskifte og dårlig temperaturkontroll er, for dem, kjente problemstillinger med balansert ventilasjon.
Overtemperatur og dårlig inneluft er ikke ukjente fenomener i hus med naturlig ventilasjon heller. Men, når boligeieren investerer rundt 70 000, kroner for et tiltak som gir 3-4 000kr reduksjon i årlige oppvarmingsutgifter, og ikke er noe overbevisende klimatiltak, er det på tide å spørre hvem som egentlig vinner på dette? Om en løsning er low tech eller high tech spiller ingen rolle. Det forbrukeren vil ha er kosteffektive tiltak tilpasset deres behov, som leverer det de loves. Dessverre kan tilgangen på uhildet informasjon være en svakhet . Når den viktigste mekanismen for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk er stimulering av markedet gjennom å øke forbruk må de ansvarlige holde tungen rett i munnen. Flere slike tester som Enova har gjennomført ses fram til med spenning!
