Blogg

De gamle klassikerne

Som energirådgiver er jeg så heldig å få komme på innsiden av mange, gamle hus. De representerer en form for konsentrert erfaring, og kunnskap.

Materialvalgene, utformingen og bruksmåten har over lang tid hatt en så tett og nær vekselvirkning med hverandre, at huset har blitt transformert til et smykke – av utsøkt kvalitet.

Og det er nettopp kvaliteten som gjør dem bestandige. De bevares gjennom gode materialer, godt håndverk og skånsom bruk. I en flyktig, og foranderlig verden gjør det godt å oppleve noe som er bestandig og varig.

Alle ombord

FNs Klimapanels publiserte 8.oktober en rapport om hvordan verden kan begrense global oppvarming til 1,5 grader. Vi må leve klimanøytralt innen 2050. Hvordan skal vi klare det, mon tro?

Det som blir trukket fram som ett av de viktigste elementene er at hver enkelt av oss er helt nødt til å ta del i arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser. «Mennesker er i sentrum for globale endringer, deres handlinger forårsaker menneskeskapte klimaendringer og sosial omstilling er nøkkelen til å reagere effektivt på klimaendringer».

Nå er oppfordringen at enkeltmennesket, som helt konkret sitter med fingeren på knapper og brytere, skal involvere seg.

Handlingsbåret kunnskap

Den norske kokken Sverre Sætre, som blant annet vant gull i Kokke – OL i 2008, ble intervjuet i P2-programmet Portrettet. Han forteller at nordiske konserverings- og fermenteringsteknikker er i vinden. Gamle metoder, for å bevare og konservere sesongbaserte råvarer, er ikke bare i vinden i Norge. Verden ser til Norden. I følge Sætre handler det om å konservere, og bevare en nasjonal identitet gjennom mat. Fremfor å reise jorda rundt etter appelsiner og soya finner vi frem til lokale råvarer, og henter frem gamle konserveringsteknikker. For meg er dette det samme som FNs Klimapanel ber oss om å gjøre. Vi må endre adferd, til en adferd med mye mindre avtrykk enn det vi har i dag. Må vi ta frem møllesteinen for at klimaet skal bli bedre? Nei, en trenger i større grad å hente frem kunnskap, og akkumulert erfaring – hvordan utnytte ressursene, og få de til å vare.

De største postene for klimagasser i norske husholdninger er knyttet til transport, bolig og mat. Vi blir nødt til å reise kortere, og mindre. Vi må bo på en måte hvor vi slipper ut mindre CO2, der det å pusse opp smartere og sjeldnere er et alternativ. Og, vi må spise mer miljøvennlig. Nordmenn flyr 2,9 turer innenriks per år. Nordmenn flyr aller mest av alle i Europa. Nummer 2 på listen er Sverige, med 0,8 turer per person per år. I fjor brukte vi 77 milliarder på rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge, og vi kastet 430 kg avfall i snitt. Mengden kastet avfall har økt 82% siden 1992. Matsvinnet utgjør hver femte handlepose med mat. Kanskje har vi et potensial for å redusere både det ene og det andre, uten at det går på bekostning av livskvalitet?

Tilbake til fremtiden

For folk som sysler med gamle hus, som høster i hagen og reparerer ting som blir ødelagt, vil atferdsendringen som kreves allerede være igangsatt. Tre stikkord, som for meg oppsummerer kjerneverdier i gode, gamle ting er; naturlig, kortreist og gjennomtenkt. Satt ut i handling kan dette være; å bevare, skånsomt oppgradere og å leve mer nøysomt. Heldigvis er denne kunnskapen tilgjengelig. For boligeiere i nød er Fortidsminneforeningen, landets bygningsvernsentere og Bygg og Bevar kjærkomne inspiratorer. Disse ulike foreningene og organisasjonene for bevaring av minner fra fortiden er våre beste venner inn i fremtiden – ikke bare for å ta våre på vår egen identitet, men for å klare å evne å snu i tide. Det er på tide å løfte frem Oldemors kortreiste tradisjoner. Vi skal tilbake til fremtiden. Godt nyttår, alle sammen!

Denne artikkelen har vært publisert i magasinet Norske Hjem

Trehyttedrøm

Av VillaDammen

(artikkelen inneholder reklame) Det var sommer, og fantastisk vær. Vi var i ferd med å gjøre eiendommen, vi nettopp hadde overtatt, til vår egen. Vepsene summet, fuglene knasket i seg formiddagsproteiner og solen stekte. Bare ikke i hagen vår. Halve hagen var nemlig lagt i skygge. Midt i hagen stod en 15 meter høy edelgran,og holdt både biologisk mangfold og mennesker på god avstand. Grana måtte ned.

Kutting av tre til trehytte i Villa Dammen

Litt finspikking før byggingen starter. Vi startet med å få treet kuttet ved 4 meter, men innså at det var en vågal høyde å levere saft og vafler i.

Til vår store overraskelse viste det seg at grana var like gammel som den var høy. Det som i starten føltes som om vi kappet ned et stykke verdenshistorie, viste seg å være en brautende og vulgær ungdom. Med lav evne til tilknytning. Etter noen timer med driftig bråk fra motorsagen og nøye beregnet nedleggelse, dunket edelgrana i bakken. Tilbake stod fundamentet til noe, det voldsomme vepsehotellet, neppe hadde tatt med i planen – en trehytte.

Barna har drømt om trehytte lenge – så lenge at drømmene har inntatt gigantomane dimensjoner. Vi voksne så også en mulighet for å virkeliggjøre egne drømmer. Det er noe eget med en trehytte – et rede for lek, høyt oppe over hodene på de voksne. Innlemmede medlemmer av nabolagets hemmelige orden kan få klatre opp taustigen etter å ha overbragt det hemmelige passordet. Men, ikke så høyt eller hemmelig at mamma eller pappa ikke tør å komme oppom med saft og vafler.

Modellbygging av trehytte i Villa Dammen

Modellbygging og kreativt verksted kan anbefales i alle trehytteprosjekter.

For liten og stor

Siden trehytten skulle oppfylle flere drømmer ble det klart at den måtte være fleksibel. Her skulle det være lekestue, detektivbyrå, spionhovedkvarter, skrivestue, gjesterom og furtebu. Barna gikk i gang med sine arbeidstegninger, etterfulgt av fyldige og velbegrunnede argumenter til hvorfor noen prioriteringer måtte gjøres. Mamma og pappa bygde modeller i papp, diskuterte geometri, form og himmelretninger – både av hensyn til utsikt, og muligheten for innsikt.

Multifunksjonalitet, uavhengig av sesong, krever en viss komfort. Vi bestemte oss derfor for å isolere trehytta. For å sikre lavest mulig fotavtrykk, falt valget på samme type isolasjon vi har brukt i hovedbygget. Cellulloseisolasjon lages blant annet av resirkulert avispapir, og har en svært lav miljøbelastning. Den har høyere tetthet enn mineralullisolasjon, og holder derfor bedre varmen inne om vinteren og varmen ute om sommeren. Den er behandlet for å stå imot mugg, råte og sopp, og har ypperlig bestandighet mot brann. Vi kontaktet MK Boligservice AS, som ba oss si fra når konstruksjonen var klar for innblåsing. Da var det bare å gå i gang med selve byggingen. Trodde jeg.

Cellulloseisolasjon i trehytta i Villa Dammen

MK Boligservice AS blåser miljøvennlig cellulloseisolasjon inn i taket.

Ingen penthouse, pappa?

Det viste seg at min kone og jeg hadde ulike meninger om mangt. Er det mye eller akkurat passe? Så bred, så høy eller bare sånn? En god fremgangsmåte er å lage modeller. Vi gikk derfor i gang med å lage en modell av hytta med hyssing og pinner på plenen. Da kunne vi se modellen i 1 : 1, og med treklosser, papp og A4 ark i stuen. Alt sammen for å ta diskusjonen i forkant, og for å slippe misnøye i etterkant. Erfaring har lært oss at det er klokt, og gøy.

Trehytta kom opp med hyssing og pinner. Barna krøp inn og ut, og lurte på hvor det ble av de tre etasjene og den skjulte rømningsveien. «Vær tålmodige», sa jeg, med visshet om at ingen planer er ferdige før bygget står innflyttingsklart. Arbeidsgruppen består av fire boligeiere, to celluloseinnblåsere, en skokk av ivrige betraktere og kommentatorer med sine egne drømmer – dette kan jo bare gå bra.

Følg med i fortsettelsen! Her blir det mer om bygging og trehyttekjærlighet.

Tider skal komme – om tider som ruller hen

Av VillaDammen

Gamle hus har sett, og hørt mye. De har sett småbarnsforeldre synge nattasanger. Ektefeller som krangler. De har sett fedre hugge ved, og mødre lufte sengetøy ut av vinduet. Små føtter som trassig, hardt og demonstrativt tramper oppover trappen – så det knaker godt i treverket. De har sett barn skli ned trappegelendre, og juletrær bli tatt inn og ut av huset. Gamle hus synes sikkert det er rart med de stadige nye tingene som blir tatt inn og ut igjen.

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

I dag favner vårt gamle hus en familie på fire, med barn som trasser opp de samme trappetrinnene, et ektepar som ler, krangler og snakker om livet. Villa Dammen ser fortsatt juletrær bli båret inn og ut. Hun ser en far som hugger ved. Hun ser en mor som lufter sengetøy ut av vinduet. I år vil hun høre julesang som synges om slekters gang, og tider som ruller hen. «Ja visst», sier Villa Dammen, «det blir vel en råd med disse menneskene også».

Denne 2.juledags morgen er jeg så heldig å ligge rett ut på teppet i stua. Jeg har tid til å stirre opp i taket, lytte til radioen og til å reflektere. Mange som kommer inn i Villa Dammen for første gang uttrykker «Åhhh, her var det godt å være». I radioprogrammet Salongen, på NRK, forteller skuespiller Ingjerd Egeberg om sin fascinasjon for gamle hus. Jeg er enig med henne. Det er jo verken fargene på putene i sofaen eller lysestakene på bordet som sørger for denne varme og trygge atmosfæren. Hvem sin fortjeneste er det egentlig? Er det arkitekten sin, som tegnet Villa Dammen? Han har utvilsomt hatt god peiling på hvordan hus burde bygges, for at folk til alle tider skulle trives godt i dem. Villa Dammen er rett og slett bygget veldig bra. Var det en påkrevd nødvendighet? Eller var det kanskje kjærlighet til estetikk? Er det huset selv sin fortjeneste? Er det vi som renoverer det sin fortjeneste, sammen med alle de fire generasjonene som har bodd i Villa Dammen før oss – som har tatt vare på henne?

Hva er det med mange gamle hus som gjør dem så gode å oppholde seg, og bo i? Skuespiller Egeberg sier gamle hus har en favn, og at de har et snilt utseende. Hvordan ser et snilt hus ut? Det er definitivt noe med dimensjonene. Er det estetikken igjen? Villa Dammen er tegnet, og bygget i en nyklassisistisk stil. Geometri spiller en hovedrolle som du legger fort merke til når du oppholder deg i huset.

Vi opplever også en ro, og balanse av å bo i det. En ro som blir mer og mer viktig for oss. Ettersom samfunnet blir mer og mer digitalisert, pålogget og uoppmerksomt, øker behovet vårt for pauser med analog input/output, oppmerksomhet og opplevelsen av å være frakoblet den påtrengende informasjons- og meningsstrømmen. Men hvorfor blir vi rolige i Villa Dammen?

For meg har det å gjøre med at noen har brukt lang tid på å lage huset, at noen har brukt lang tid på å lage og forme alle små og store gjenstander i huset. Noen har hatt så stor kjærlighet til gjenstanden og huskroppen – og nedlagt mye tid og oppmerksomhet i å få det vakkert og funksjonelt. Til sammen blir all denne tidkrevende oppmerksomheten, og kjærligheten til håndverk med kvalitet, en dyd av nødvendighet i et samfunn hvor så mye er laget for å gå i stykker og forbrukes. Jeg kjenner at min sjel logges på når jeg kjenner igjen skjønnhet – og skjønnheten ligger som kjent i øyet som ser. Er det dette jeg setter slik pris på med gamle hus? Ja, jeg tror faktisk det.

Å leve i en tid der ting brytes opp, hvor mennesker må flykte, hvor endringene skjer så raskt, hvor alle skal snakke i munnen på hverandre hele tiden, hvor så få lytter og hvor flere og flere titter åndsnærværende ned i en skjerm – ja, så handler mitt forhold til gamle hus om det motsatte – om tilknytning, dybde og ekte dialog. I en tilknytningsforstyrret tid, blir det viktigere, og viktigere for meg å finne roen – sammen med mine omgivelser. Det skjer en rent fysisk opplevelse av at tider skal komme, at tider skal hen rulle og at slekt skal følge slekters gang – akkurat som i pilgrimsangen enkelte av oss går rolig rund i sirkel og synger sammen – hver eneste jul. Lurer på hvor mange ganger Villa Dammen har hørt Deilig er jorden bli sunget? Antagelig en god del.

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Den tyske arkitekten Klaus Schuwerk er rystet over hvor lite skjønnheten teller mot det praktiske og økonomiske i vår, norske kultur. Schuwerk har hevet stemmen mot Statsbyggs nedprioritering av kvalitet i bygninger, og mener vi nordmenn er langt bedre til å bevare enn å bygge kvalitet for ettertiden. I følge ham er det vår måte å tenke på, og plastikkverden rundt oss som må ta hovedskylden for denne tristessen. Plastikkheten handler om å gjøre alt praktisk og billig, og har ifølge arkitekten ført til at vi snart ikke har kultur igjen for annet enn øyeblikket. Schuwerk kom nylig med et dypt hjertesukk i arkitektnytt.no, og her sier han noe om skjønnhet og varighet som treffer meg:

«En sirkel var i tusen år en vakker form, nesten guddommelig. I dag kjekler vi og hevder på uvitende vis at sirkelen er kjedelig, ikke overraskende, ikke ny. Hvorfor i all verden skal kunst, arkitektur, et bord eller andre objekter som danner vår verden være underholdende? Til tross for vårt moderne samfunn og alle dets spesialister, den gamle greker visste det: til slutt er det bare skjønnheten som teller.»

Jeg vet ikke om jeg er helt enig med Schuwerk i at vi nordmenn er så gode på bevaring. Men, det er kanskje Statens signalbygg han snakker om. Vi, vanlige boligeiere, må jo som regel klare oss helt på egen hånd. Med mindre noen krever av oss at vi tenker langsomt så kaster vi jo ut både det ene og det andre, helt utvitende om materialkvaliteten, og skjønnheten som ligger under den krakelerte malingen.

Når lyset strømmer inn gjennom vinduene i Villa Dammen, skaper det en helt egen symfoni i trappegangen. Da er det bare å ligge flatt rett ut på gulvteppet og nyte skjønnheten i arkitekturen. Det er som å ha en liten kunstbiennal – alene hjemme 2. juledagsformiddag. Det skaper ro, og berusende lykke og takknemlighet. Og eldes med skjønnhet og verdighet skjer ikke av seg selv. Det er noe som skapes, og reskapes på nytt og på nytt. Lykkelig er den med et gammelt hus.

God jul til dere alle sammen – til alle dere med gamle hus og alle dere som drømmer om et.

Hvordan fjerne oljetank?

Av VillaDammen

Er det en fellesnevner blant de som bor i hus med oljefyringsanlegg, så er det at de er fornøyde. Dette gjelder både eldre og yngre boligeiere. Gamle hus og oljebasert oppvarming har vært en god match. Anleggene gir en forutsigbar, og lett regulerbar varme. Dette er kjærkomment i et gammelt hus der det kanskje trekker litt kaldt både her og der. I tillegg er anlegget lett å bruke. Ikke alle er klare for en månelanding i egen stue.

Når oljetanker skal fjernes så krever det litt utstyr, men jobben var gjort på 2-3 timer

Men, månelandingen kommer! Regjeringen har vedtatt at det vil bli forbudt å bruke fossil oljefyring til oppvarming av boliger fra 2020. Forbudet gjelder bruken av olje og parafin. Eieren kan gjerne beholde både ovn og tank, men hvis anlegget skal brukes må det fyres med biofyringsolje.

Så hva gjør du?

Det finnes et sted mellom 50-80 000 oljefyringsanlegg i private boliger. Hvis en av disse tilhører deg så har du sikkert gjort deg opp noen tanker om hva du skal gjøre. Heldigvis finnes det løsninger i begge endene av kostnadskalaen. I tillegg har Enova støtteordninger som vil komme de fleste av disse husholdningene til gode. Ta en tur innom enova.no, eller ringe dem på 800 49 003 for å få råd om veien videre. Gledelig er det også at flere og flere kommuner har kommet på banen med egne støtteordninger.

Hva koster det?

Det enkleste først; hvis du ønsker å beholde et anlegg med ovn og radiatorer, så kan brenneren bygges om til å fyre på biofyringsolje. Dette gjelder IKKE parafinkaminer. Vanlig fyringsolje og bioolje har like egenskaper. Tanken bør renses, men dette er for å legge et godt grunnlag for videre drift. Pris for konvertering av brenner i en privat bolig er ca 4 000kr og rens av tank kommer på rundt 4 500kr. Det er altså en lav investeringskostnad, men prisnivået på bioolje og fyringsolje er noenlunde likt så driftutgiftene er tilsvarende. Biooljen er laget av restavfall fra næringsmiddelindustrien, og er resirkulert avfall fra fisk, dyr og planter som er uegnet til matproduksjon. Det kan være kvalitetsforskjeller, så pass på at biooljen er EN14213/14214 sertifisert.

Tømming og rensing av glassfibertank i Villa Dammen.

Glassfibertanken blir tømt og renset, før den kjøres av gårde.

Hvis du går for å fjerne tank, og kamin eller kjel, så kan du få støtte fra Enova hvis du setter inn en fornybar varmeløsning. Dette kan være en rentbrennende vedovn, pelletskamin, varmepumpe eller lignende, men IKKE konvertering til bioolje. Kostnadene varierer veldig i forhold til valg av løsning og omfanget av arbeidet. Hvis gamle radiatorer må skiftes så går også kostnadene opp.
En vedovn kan koste fra 5 000kr til 60 000kr, en luft-væske varmepumpe rundt 100 000-150 000kr og en bergvarmepumpe cirka 250 000kr.

For å fjerne tank og kamin/kjel dekker Enova 20 000kr/6 000kr, hvis du setter inn en fornybar varmekilde. Hvis varmekilden i tillegg er koblet på nytt eller gammelt fordelingssystem kan du få støtte til kjøp av varmekilde.

Annet

En oljebrenner og en varmepumpe er to vidt forskjellige ting. Oljefyren varmer lett opp vann til 80˚C. En varmepumpe kan nærme seg 60˚C, men trives aller best under 45˚C. Dette kan være et problem med gamle, tykkveggede radiatorer og rørføringer med stort varmetap. Den reduserte temperaturen gjør at anlegget har problemer med å avgi like mye varme som før. Varmepumpen er også et godt stykke utenfor sin komfortsone, så effektiviteten reduseres og slitasjen øker.
Dette er en av grunnene til at du bør få 2-3 firma på befaring. Befaring er gratis, og gir deg muligheten til å vurdere egnetheten til forhandleren du skal velge. For det er ikke bare viktig at de gjør en god jobb når ny varmeløsning skal i hus. Du må også kunne stole på de at kommer hvis noe ikke fungerer en dag.

Hvordan bli oljefri?

Hent inn tilbud. Finn firma på oljefri.no eller kontakt kommunen. Ha informasjon klar om størrelse, alder, plassering og type tank (glassfiber, stål).
Tank graves frem, tømmes, renses og fraktes bort. Rør og dagtank inne fjernes ETTER tømming
Firma vil som regel hjelpe med å rapportere til kommune
Husk Enova-støtte til fjerning av tank og fornybar varmekilde!

Denne artikkelen har vært på trykk i magasinet Norske Hjem

Oljetanken graves frem. Når tanken er fjernet legges fyllmasse tilbake.

Give me convenience or give me death

Av VillaDammen

Har du noengang opplevd at de forholder seg litt anderledes til bruk av energi i andre land, enn vi gjør i Norge? Har du fomlet rundt i mørke oppganger på leit etter inngangsdøren i Barcelona, fordi tidsstyringen slår av lyset før du klarer å tenke «Home, sweet home»? Selv i Karl Ove Knausgårds Min kamp 2 er det en historie om hvordan moren går seg hjelpesløst vill i en mørk Stockholmsoppgang. En ting jeg har lagt merke til er at utenlandske gjester forteller at de synes det er varmt i norske hjem.

“Give me convenience or give me death” mente punkbandet Dead Kennedys. For mange holder det med convenience og en caffe latte to go.

Normer og adferd

Det er i møte med andre normer at man kan se seg selv og sin adferd i perspektiv. En norm er noe vi oppfatter som en regel eller et mønster for oppførsel. Du skal si takk for maten, og banke på døren før du går inn. Normene varierer fra samfunn til samfunn, og endrer seg også over tid. Det er for eksempel lettere å slippe unna å sitte ved spisebordet med luen på idag, enn da foreldrene dine vokste opp.

Vi kan forholde oss ganske fritt til endel normer. Foreldrene mine ville for eksempel at jeg skulle skru av lyset da jeg gikk ut av rommet. Men, de insisterte på at lysene skulle være tent hvis vi forlot huset. For pappa var rasjonalet at potensielle innbruddstyver skulle tenke; «Ai, ai! Her er noen hjemme. Vi får lete videre.» For mamma var det viktig å signalisere at dette var et hjem med lys og varme.

Normer har stor påvirkning på energibruken gjennom hva slags forventninger vi har til resultatet av energibruken.

I en studie av energibruksvaner i norske og japanske husholdninger, fra 1996, trer noen særnorske normer tydelig fram. Forskerne legger merke til at boligene er meget varme, og meget godt belyst. Dette settes i sammenheng med begrepet «koselighet».

«Koselighet» beskrives, som en tilstand av komfort, forskerne oppfatter som påkrevd i norske oppholdsrom. De konkluderer med at energibruksadferden er dypt forankret i den sosiale, kulturelle og symbolske presentasjonen av hjemmet. På den måten fungerer opprettholdelsen av et høyt nivå av koselighet som en forsikring mot sosial misère.

En annen interressant konklusjon er at de norske husholdningenes bruk av varmtvann til oppvasken oppfattes som å falle inn under vestens tvangsmessige forhold til varmtvann og hygiene. Man kan altså anta at vi ikke sparer på varme til oppvarming av rom eller vann. Er det så ille? Vi har det jo veldig koselig!

Forbruket at varmtvann kan være mere avhengig av en persons dusjvaner, enn hvor mange som bor i husholdningen. Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Litt kjølig, nå?

I Norge har vi normer som bidrar til ett av verdens høyeste forbruk av energi per person. Selv i moderne boliger der grunnlaget for et lavt forbruk er på et historisk toppnivå, ser man at beboerne slår seg til ro med innetemperaturer rundt 22 grader. I eldre boliger, som har gjort tiltak som etterisolering eller installering av varmepumpe, viser også undersøkelser at muligheten til å spare energi reduseres pågrunn av økt komfort. Det kan tyde på at hvis man legger til rette for komfort så er vi snare til å øke vår egen terskel for komfort, og dermed forbruket.

En årsak til ukritisk bruk av oppvarming kan være en etterkrigstid med lave strømpriser og økende velstand. Har dette forsterket normer og adferd som egentlig handlet om å få mye ut av lite? Selv med knapphet på ressurser, og inngrodd nøysomhet, så skulle hjemmet by på varme og raushet i møte med familie og venner.

Vi har tatt suksessfaktorene (lys og varme), og gjort det til en selvfølgelighet som alltid skal være der, overalt. Har normer utviklet seg i takt med oljerikdommen og gitt oss eldre mennesker som ikke bryr seg nevneverdig om miljø, men som er utpreget nøysomme. Og, unge som har et utpreget miljøfokus, men som ikke vet hvordan man skal bruke lite?

Ingen liker en besserwisser

Et problem med å fokusere på komfortnivåene hjemme hos folk er assosiasjonene det gir. Når jeg sier at du kan spare mye på å redusere komfortnivået virker det som, vel, at du bør ha det litt mer ukomfortabelt. Noen reagerer som om jeg prøver å ta noe fra dem.

Jeg har opplevd liknende tidligere. Det var da jeg bodde i California som 15-åring. Der var normen at billig bensin er en menneskerett. Å snakke om sykling til skolen som et alternativ for familier, med 3 biler, brakte frem en distinktiv krampereaksjon i øyelokkene. For nordmenn vil et møte med en så inngrodd norm for ikke å bevege seg bringe frem hoderisting, og «de amerikanerne er utrolige, du!». Men, å ha 22 grader i rom du knapt nok spaserer gjennom i løpet av en dag, det er bare koselig! Og, så har vi 35 spoter i stua for at vi skal se hverandre.

To hygge or not to hygge

Forbruket av energi per person kan sammenlignes med andre land som ligger langt mot nord. Finland, Canada, Sverige, USA og Danmark ligger alle rundt 9 000 kWh per person ifølge SSB. Det som skiller oss fra dem, er at det meste av energien som brukes her til lands, er strøm fra vannkraft. I andre land er det en blanding av olje, gass, fjernvarme, biobrensel og strøm.

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Elektrisitet er en utrolig edel og anvendelig energikilde, og kan brukes til oppvarming, belysning, teknisk utstyr, transport og mange produksjonsprosesser. Og, det er nøkkelen til det som kan være suksesshistorien til energieffektiviseringen i norske boliger. Gode tiltak på boligen, og adferdstilpasning gir bedre komfort, mere hensiktsmessig energibruk, lavere strømregninger og mer elektrisitet til å bruke der det gir en effekt for samfunn og miljø.

Moderne boliger utgjør et såpass stort brudd med den tradisjonelle adferden i forhold til oppvarming og
komfort, og et såpass stort potensial for lavt forbruk, at en boligvert ved boarding nesten skulle vært påkrevd.

I gamle hus, som allerede har gjort opp for CO2-avtrykket sitt, utgjør energitiltak og tilpasset adferd en kjemperessurs for miljøet, og for boligeiernes økonomi og komfort.

Der «resten» av trendverdenen vil ha selvdisiplin gjennom meditasjon, rydding, målrettet trening og ekstreme dietter representerer vår tilnærming til hygge, og koselighet, et «Ja, takk til alt». Det er samvær med venner, familie, stearinlys, kanelboller og varme fra ilden(eller tilsvarende). Aller helst i hjemmets lune rede.

Bevisstgjøring rundt egen adferd handler ikke om redusert komfort, men større kunnskap om hvordan du får det beste for deg, og dine, i ditt eget hjem.

Artikkelen er publisert i Magasinet Norske Hjem

Oh , my app!

Av VillaDammen

Som pre-moden, overmodig og skråsikker ungdom var det en ting jeg var helt sikker på. Jeg skulle ALDRI bli som mine foreldre! Hele livsstilen med å stå opp tidlig, komme seg på jobb, være sliten på kvelden og stå opp tidlig i helgen var ikke noe for meg. Dette er sider av livet jeg har fått et noe mer nyansert syn på med tiden. Og en kamel, ungdomsBjørge, har vært nødt til å svelge sidelengs.

Oppussing av gamle vinduer i verkstedet i Villa Dammen

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Til tider virker det, som om livet mitt fylles opp av jobb, hvile og trening. Tiden jeg bruker med mine nærmeste kan bære preg av å være en restitusjonsperiode for de neste øktene med selvrealisering på dagtid. «Hvor er pappa?» Pappa leser avisen. Pappa ligger på sofaen og leser avisen. Pappa drikker kaffe mens han ligger på sofaen og leser avisen.

Det økonomiske mennesket

Samfunnet er innrettet etter at jeg er en Homo Oeconomicus. En person som tar sine avgjørelser etter kost-nytte prinsipper. Vi skal være forbrukere av varer og tjenester. Vi skal også være tilbydere av varer og tjenester. For å holde oversikt over alle disse transaksjonene har alle heldigvis en smarttelefon med direkte tilgang til nettet. Telefonen vibrerer og plinger hver gang noe som kan påvirke mine behov eller plikter, som forbruker og tilbyder, dukker opp. I fraværet av vibrering og plinging tar jeg gjerne en titt likevel.
For å effektivisere mine transaksjoner eller for å underholde meg i et eventuelt fravær av slike, har jeg lastet ned en del apper. Noen ganger fungerer det greit, andre ganger dårlig. Uansett har de som regel kort levetid. Selv de, som ga seg ut for å være den ene puslespillbrikken livet mitt manglet. Egentlig er vel dette et tegn på at jeg faktisk ikke manglet noe som helst. En kartlegging av de digitale vanene til 11 298 strømkunder i 21 land viste at 42% sluttet å bruke en app etter tre gangers bruk. I USA brukte de i snitt 30 timer i måneden på å håndtere 27 apper på telefonene sine.

Byggmester Bob

Jeg har fått innrettet et verksted i kjelleren, noe jeg tydeligvis ikke er alene om. I følge Prognosesenteret brukte vi 70 milliarder på oppussing i 2016.

40 milliarder av disse ble brukt til estetikk. Det er også en tendens til at far har en verktøypark, som kunne holdt et snekkerfirma gående i lang tid. Selvfølgelig blir det meste stående ubrukt. Omtrent som en app.

Men, i dette verkstedet har jeg funnet noe mye viktigere enn all verdens apper, kapp og gjærsager, nivelleringslasere, sleggefett og øyemål; en malingskrape og noen gamle vinduer har gitt meg et sted å finne tilbake til ro og kontemplativ aktivitet. Det viktigste (heldigvis!) er at det går så utrolig sakte. Og tankene, som tenkes, har ikke annet valg enn å tenkes igjennom.

Min aktivitet på telefon og pc står i sterk kontrast til reparering av disse vinduene. Tastetrykket har en kvalitet når den blir registrert, og en oppgave blir utført. Alt, som skjer, er egentlig helt utenfor min kontroll. Når jeg skraper vinduet er resultatet helt avhengig av den oppmerksomheten og nøysomheten jeg legger i arbeidet. Det krever en fysisk og taktil tilstedeværelse, som excel-arket eller Pokemon GO, ikke kan gi oss.

Samme problemstilling dukker opp i moderne forventninger til å bo i et hus. Styringssystemer skal regulere temperatur, solskjerming, ventilasjon og kaffetrakting. Dermed fratas vi mye av opplevelsen, både fysisk og psykisk, ved at teknologien tar over kontrollen over hjemmene våre. Dette engasjementet for å tilpasse oss omgivelsene føles kanskje unødvendig tidkrevende i en hektisk hverdag. Det er muligens akkurat det vi trenger.

Oppussing av gamle vinduer i Villa Dammen

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Når nettene blir lange

Av VillaDammen

Nå som dagene er kortere, mørkere og kaldere, trer det nye rutiner inn i livene våres. Vedovnen er tatt i bruk og nesten hver morgen starter likt. Mamma og pappa er tidligst i gang. Vi søker stillhet og muligheten til å bruke badet uten publikum eller konkurrenter til speil, vask og do.

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Etter en halv times ro og en kopp kaffe, kommer det et forsiktig «Hallo?» eller to fra toppen av trappen. Lyden av knirking når to og to trappetrinn tas av nakne barneføtter. En arm rundt kosebamsen og en hånd på gelenderet. Sakte, sakte venner de seg til omgivelsene og en ny dag. I bunnen av trappen venter en kjærlig klem , før kursen settes mot ovnen. Søvndrukkenhet blir til latter, smil og konkurranse om hvem som blir varmest. «Kjenn på meg da, pappa!» Konklusjonen er at med fyr i ovnen og bakenden til blir alt bra.

Miljøvennlig, eller?

Ved er en unik energikilde; lett tilgjengelig, lett å lagre, gir den ekstra varmen når du trenger den og er fornybar. Er du ivrig nok trenger du ikke eie skog heller for å få tak i den gratis. Den har en sterk kulturell forankring og vært en garantist for overlevelse, innekomfort og matlaging siden man kunne se stjerner gjennom hullet i taket røyken forsvant ut av.

I de senere år har mer regulerbar oppvarming tatt over. Men, en ting det aldri har vært stilt spørsmål ved, er vedens fornybare og miljøvennlige kvaliteter. Den er jo klimanøytral! Forbrenning frigjør karbon, fanget i cellullosen gjennom fotosyntesen, som blir tatt opp av nye vekster. Nå står vi ved et veiskille i forståelsen av vedfyringens miljøegenskaper.

Ny forskning viser at det kan ta lang tid mellom utslipp og opptak av CO2. Faktisk kan det gå flere hundre år før sirkelen er sluttet. Vedbrenning er karbonnøytralt, men kanskje ikke klimanøytralt. Karbonet hoper seg opp og bidrar til økt mengde CO2 i atmosfæren.

I tillegg har det de siste vintrene vært flere tilfeller der personer med luftveisvansker har blitt bedt om å holde seg inne på grunn av luftforurensing. Kulde, lite vind og luftforurensing er en dårlig kombinasjon og luftbårne partikler fra vedforbrenning har en spesielt ugunstig effekt for barn og voksne med luftveisproblemer, og hjerte- og karsykdommer.

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Noe positivt?

Ved har en del ting ingen andre energikilder har. Den har en tilgjengelighet og lagringsevne, som gjør den meget anvendelig. Til og med når lommeboken eller samfunnet slår sprekker så er du ikke avhengig av en serviceavtale eller en spesialists kompetanse for å den til å virke.

Når vi putter veden i ovnen blir den enda mer spesiell. Da utkonkurrerer den alt som finnes av tilsvarende teknologi. Hverken solceller, solfangere eller varmepumper kan utløse så mye elektrisk energi- og

effektbesparelse, som vedfyring.

I de kritiske timene om morgenen når alle gjør seg klare til å gå på skole eller jobb. Eller når de kommer hjem og skal spise middag. Når hele samfunnet gjør akkurat det samme i alle husene, i alle byene i hele Norge. Da knaker det godt i forsyningslinjene.

All den etterspurte elektrisiteten til alle som vil skru opp varmen i rommene sine og vaske seg i deilig varmt vann, burde i større grad gå til andre prosesser i samfunnet. Vedfyring gjør det mulig. Og i så fall kan det totalt sett føre til lavere utslipp.

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Hvordan fyre best

Det er en nær sammenheng mellom hva slags ovn du har og hvor mye ved forurenser. Uansett ovn, så pass på å brenne skikkelig ved og å brenne veden skikkelig. Her er noen tips for å legge til rette for renest mulig forbrenning. Bonusen er ikke bare lavere utslipp. Renere forbrenning betyr at mer av veden blir brent og ikke forsvinner som røyk og sot ut av pipen din. Det vil si mere varme igjen for pengene.

Legg i tørr ved og riktig mengde
Fuktighetsnivået og størrelsen er viktigst for ren forbrenning. Fyll opp omtrent ¼ av volumet i ovnen. Flatt, ikke som en tipi. I starten skal veden brenne nedover, ikke oppover.
Tenn på fra toppen
legg tennbrikett og/eller små, tørre vedbiter på toppen. Varmen får utvikle seg og starte avgassing av veden under. Røyk og gass stiger opp i flammene på toppen og blir i større grad forbrent. I denne fasen skal også brennkammer og pipe varmes opp for å få god trekk. Så vær en nøye bålbygger!
Lær deg hvordan åpning av spjell påvirker flammene
Start med god lufttilførsel og bruk 10 minutter på å få i gang flammene og temperaturen før du begynner å tilpasse luftmengden. Å strupe lufttilførselen er en måte å regulere intensiteten når ovnen er varm, men må ikke gjøres for tidlig.

Nordmenn har et eget forhold til vedfyring som nærmest sidestiller det med et rekreasjonstiltak. Vi sier gjerne at vi tenner i ovnen for kosens skyld. Skikkelig koselig er det! For at en aktivitet skal være gøy er det altid greit å ha godt utstyr. Skaff deg grillhansker eller gryteklut til å åpne ovnsdøren med. En skikkelig ildrake er perfekt til å dytte på brennende kubber og å flytte på glør. Ovnen er et stykke utstyr du bør gjøre deg kjent med for å få mest ut av den. Vær litt Espen eller Ingrid Askeladd og følg med.

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Inneklimaets forkjempere

Av VillaDammen

Kom mai, du skjønne milde. Nå gjøres skogen atter grønn. Vintertrøttheten slipper taket, dere! Vårluften gjør oss oppstemte og fulle av glede. Denne gangen vil jeg dele noen tanker om energieffektive og progressive bo-kyndige damer, som det ikke finnes så mange av lenger, dessverre.

Husmødrene fortjener all hyllest de kan få! De satte ressurshusholdning i system og var garantister for et godt innemiljø.

De visste at nøysomt arbeide tar tid, men at det var verdt det. Alt for å bevare huset, helsen og økonomien. Husmødrene fikk vårluften inn mellom hvert dun i dynene, støvet ut av teppene og frisk luft inn i huset. Fluidmekanikk i praksis og inneklima-fingerspitzgefül. I dag er alle disse omstendelige og kunnnskapsmettede ferdighetene overlatt til tidsklemmer og likestilt stressrengjøring.

Slipp sola inn!

Det er solide doser med kvalitet og livsessens i enkle gjøremål og oppgaver. Gitt de rette omstendighetene, først og fremst god tid, kan selv de mest rutinepregede og innholdsfattige gjøremålene fylles med en slik uovertruffen meningsmetning at trøtte vintersjeler igjen fylles med livsgnist. Årstidsskifter kan by på slike “rette omstendigheter”. Forandringer knyttet til lukter,

lyd og lys setter hjernen lettere i stand til å se omgivelsene i et erindringens lys. Og erindringer har gjerne stor affeksjonsverdi. Jeg har solide minner av kvinner i flere generasjoner i min egen familie, som gjennom sine daglige rutinepregede gjøremål brakte frisk luft og lys inn i husene sine. Sommer, høst. vinter og vår.

Jeg kunne veksle mellom å hoppe i senga eller “hjelpe” mamma med å tørke støv. Som lite barn var alle sanser i helspenn, og hver slik liten opplevelse magisk. Etter hvert hadde jeg en tendens til å bli trukket inn i disse gjøremålene. Faktisk begynte jeg etterhvert å få litt ansvar for det også. Med puberteten boblende i kroppen og viktige gjøremål alle andre steder enn hjemme forsvant magien. Ute av stand til å se den overordnede sammenhengen og viktigheten av dette arbeidet er jeg redd min mors og bestemors husarbeid aldri fikk den respekten den fortjente. Matlagingen fylte meg med andektighet og forventninger. Men husarbeidet.. Det var kjedelige greier!

Næmmen, så ryddig det var her, da!

Yoga eller vaskebøtte?

Nå om dagen er ferdigheter innen strikking, sying og matlaging hipp sosial kapital på indre Grunerløkka og helt ut i internettets bloggosfære. Det er et paradoks at vår generasjon plukker opp hansken. Vi, som vender fokuset utover med daglige oppdateringer på facebook og meningbrytninger på twitter. Nå er mormors hekling ikke bare fremtidsrettet og bærekraftig, den er særdeles hot også! Du ser den i de hippe magasinene, sammen med syltetøyet hennes.

Hva bidro til den lange pausen? Jo, husmødrene kom seg ut i betalt og verdsatt jobb. Kunsten å vedlikeholde et hus er definitivt en heldagsjobb, men den er verken betalt eller spesielt verdsatt. Vi begynte isteden å krangle om hvem sin tur det er til å rengjøre. Vi blåser støvet rundt i huset, og god gammeldags vårrengjøring ble et pietistisk og historisk fremmedord.

Vedlikeholdsfritt og tomt

Nå skal det være vedlikeholdsfritt. Vi har viktigere ting å gjøre. Ting skal gå raskt og være enkelt.

Vi omgir oss med en overflod av “ting” som ikke varer, som må byttes ut eller kastes fordi de ikke er utformet med tanke på varighet og langvarig kvalitet. Vi kjører på treningssenteret for mening og essens. At dette kan finnes igjen i risting av dyner og opplevelser av myke kinn mot florlette dun pakket inn i rene dynetrekk virker for simpelt. I dag sidestilles energieffektivet og inneklima med tekniske installasjoner og automatisering. Og vi er avhengig av ekstern, innleid kompetanse for å holde huset varmt og luften ren. Det kan virke som viktigheten av alle disse små ritualene, for oppnå et energigjerrig og innemiljøvennlig levesett, har gått tapt.

Så kom mai, du skjønne milde. Kunsten å bevare et godt inneklima bør bli moderne igjen. I vår jakt på dybde og essens kan vårrengjøring være tingen. Nå er det snart 17. mai, dere. På tide å sjekke om støvet har lagt seg på bokhyllen. Du vil kanskje oppdage at du reflekterer over dypere sider ved livet mens du holder på med kluten. Den milde vårluften inviterer til slikt. God nasjonaldag!

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

FRISK LUFT SØKER BOLIG – Om naturlig og balansert ventilasjon

Av VillaDammen

Det er mange meninger og polariserte standpunkt om gamle hus og moderne byggeskikk. Er disse kråkeslottene energispisende inneklimabomber? Er nye boliger plastposehus med blikkbokslufting og forbud mot åpning av vinduer? Personlig tenker jeg at smaken er, som baken. Jeg synes for eksempel ventilasjonsanlegg hører hjemme i bygninger der det er vanskelig å sørge for et akseptabelt luftskifte. En bolig for 4 – 5 personer burde ikke falle i denne kategorien. Men, moderne byggeskikk gjenspeiler i liten grad det mangfoldet av boformer vi har.

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Balansert ventilasjon

Dagens byggeforskrift er særdeles innrettet på at Herr og Fru Hansen skal innstallere balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning når de skal ventilere den nye boligen sin. Enova har også lansert en støtteordning for slike anlegg i eksisterende boliger. Men representerer virkelig ventilasjonsanlegget det ypperste og beste av energieffektive løsninger?

Når det gjelder varmepumper har det lenge vært en etablert sannhet at leverandørene reklamerer for ytelser som kun kan fremskaffes i laboratoriemålinger med simulerte klima fra mere sydlandske strøk. Enova publiserte nettopp en analyse av feltmålinger i Norge av varmepumper i boliger. Resultatene kan sies å stå i sterk kontrast til leverandørenes lovnader. Kan en forvente den samme problemstillingen ved kjøp av ventilasjonsanlegg?

Et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjennvinning består av et kanalsystem med en vifte, som trekker ut «brukt» luft og en vifte, som trekker frisk luft utenfra og fordeler det i oppholdsrom. I ventilasjonsaggregatet gjenvinnes varmen fra den brukte luften, og overføres til luften på vei inn. Dette gjør at den luften som blåses inn i boligen allerede er oppvarmet og slik kan energi spares.

No cure, no pay!

ENOVA er en organisasjon opprettet av våre politikere for å fremskynde grønn innovasjon, redusere energiforbruk og klimautslipp i samfunnet. De styrer Energifondet som blant annet får 1 øre for hver kWh elektrisitet du betaler for. Gjennom Energifondet finansieres støtteordningene, som skal gjøre tiltakene mere tilgjengelig. Den nye støtteordningen for ventilasjonsanlegg synliggjorde noen problemstillinger

rundt den innsatsen, som legges ned for å få boligeiere til å redusere sitt energiforbruk og klimabelastning. ENOVA følger EUs Energidirektivs grunntanke om å legge til rette for markedsaktører. Støtteordningene er til for å senke boligeierens terskel for å investere og slik øke omsetningen. Hvis markedsaktørene selger sine produkter får de god økonomi, som gir rom til utvikling av nye og mer energieffektive løsninger. Håndtert feil kan dette være dårlige nyheter for både marked og klimagassutslipp. Dette kan resultere i færre tilbydere, mindre produktvariasjon og mindre innovasjon. Grunnen er at store aktører gis anledning til å styrke sin egen posisjon på bekostning av konkurrerende løsninger. Leverandører og produsenter har ikke reduserte klimagassutslipp, som grunntanke, men omsetning og økonomisk bunnlinje. Å bruke støtteordninger, for å gi markedsaktørene tilgang på boligeiere burde derfor følges opp med større forventninger enn kun redusert energiforbruk. Ordtaket om at «den beste kiloWattimen er den som ikke brukes» blir ofte misbrukt i denne sammenhengen. Tiltakene de selger krever energi for å produseres, transporteres, monteres og til slutt avhendes for at forbrukerne skal spare energi. Realiteten er slik at du må investere penger, energi og utslipp for å spare penger, energi og utslipp. Ventilasjonsluke kontra metervis med kanaler av plast, stål og aluminium? Valget mellom høyre, eller venstre hånd kontra elektroniske komponenter og mekaniske systemer med begrenset levetid og fremtid, som spesialavfall? Hvis innovasjonsmålet var at dette regnskapet må gå i pluss ville vi muligens sett billigere ventilasjonsløsninger, som også var bedre for miljøet? Rett og slett fordi det kanskje holder med noen luker i veggen? At Enova ettergår prestasjonen til teknologi de støtter med våre penger burde være en mer markant del av deres virksomhet.

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Grønnvaskes ikke-optimale løsninger ?

For å få godkjent støtte fra Enova kreves det at ventilasjonsanlegget skal ha en varmegjenvinner med minimum 80% årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. Altså skal 80% av varmen, som ellers ville forsvunnet ut av lufteventilen overføres til luften på vei inn. Dette burde selvfølgelig ikke bare gjelde i et godt øyeblikk målt i et laboratorium, men over ett helt år. Akkurat dette målet er viktig fordi det sier noe om hvor mye besparelse forbrukeren får for investeringen sin. I realiteten er det sjelden anlegg blir målt over lengre perioder for å sikre at de leverer, som lovet. Det var nettopp dette den tidligere nevnte varmepumpe-undersøkelsen synliggjorde. Norges Byggforskningsinstitutt (nå Sintef Byggforsk) laboratorietestet i 2002 ti modeller på det norske markedet. Tre av anleggene leverte bedre enn 70%. Fem presterte dårligere enn 50%.

I sin masteroppgave «Miljøvennlig boligventilasjon- Sammenligning av klimagassutslipp med naturlig og balansert ventilasjon» gjør Vegard Heide en litteraturundersøkelse om emnet. I målinger gjort på forskjellige typer bygninger i Tyskland, Sveits, Sverige og Norge er det ingen, som kommer over 70%. Dette var faktisk minimumskravet i norske byggeforskrifter og det er blitt jobbet hardt for at den økes til 80% i nye byggeforskrifter. Burde en ikke forsikre seg om at kundene, både i næringsbygg og private boliger, fikk det de betalte for i første omgang?

Konklusjonen i Heides rapport er at i en sammenligning av et passivhus med enten naturlig ventilasjon eller balansert ventilasjon kan det naturlige ventilerte bygget ha likt eller lavere klimagassutslipp i ett 50 års perspektiv. Til tross for at varmegjennvinning i ventilasjonsanlegg bidrar til lavere oppvarmingsbehov gjør ikke dette nødvendigvis opp for produksjons-, transport- monterings- og avhendingsutlipp. Her kan man selvfølgelig debattere systemgrenser og usikkerhet i utslippsfaktorer, men poenget mitt er at

fokuset på denne ene løsningen har overskygget behovet for utvikling av flere, gode alternativer. Forskning, byggeforskrifter og støtteordninger har ensidig løftet frem balanserte ventilasjonsanlegg, som forbrukernes alternativ. Gjennom ventilering styrer vi utskiftning av forurenset inneluft, frisklufttilførselen og temperatur i boligen vår. Et balansert ventilasjonsanlegg kommer ofte med en tre-trinns regulering av luftskiftet. (Lav, medium, høy). Dette kan gjerne oppleves som; for lite, ikke nok på dager med vintersol og overtemperatur inne og hvor kommer denne lyden fra?! Noen ganger er livet så komplisert at en trenger mer enn tre innstillinger. Du kan selvfølgelig åpne vinduer, men kravet om 80% årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad blir da mindre og mindre sannsynlig. I rapporten til Sintef er det utført en spørreundersøkelse der 247 husholdninger gjør rede for sine erfaringer med ventilasjonsanlegg. Forskerne vektlegger at 89% er fornøyd. At 9%(22 stk) er «ikke-fornøyd» til «meget misfornøyd» ser ikke ut til å gjøre noe inntrykk. Forventningen om at BV skal gi et overlegent inneklima støttes heller ikke av Overlege Jan Vilhelm Bakke hos Arbeidstilsynet. Han har i mange år stilt spørsmål ved denne innretningen. Støv, lavt luftskifte og dårlig temperaturkontroll er, for dem, kjente problemstillinger med balansert ventilasjon.

Overtemperatur og dårlig inneluft er ikke ukjente fenomener i hus med naturlig ventilasjon heller. Men, når boligeieren investerer rundt 70 000, kroner for et tiltak som gir 3-4 000kr reduksjon i årlige oppvarmingsutgifter, og ikke er noe overbevisende klimatiltak, er det på tide å spørre hvem som egentlig vinner på dette? Om en løsning er low tech eller high tech spiller ingen rolle. Det forbrukeren vil ha er kosteffektive tiltak tilpasset deres behov, som leverer det de loves. Dessverre kan tilgangen på uhildet informasjon være en svakhet . Når den viktigste mekanismen for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk er stimulering av markedet gjennom å øke forbruk må de ansvarlige holde tungen rett i munnen. Flere slike tester som Enova har gjennomført ses fram til med spenning!

Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

TERMODYNAMISK LISSEPASNING – Om varmelagring og overflatebehandling

Av VillaDammen

Når en tenker på energibruk i boliger er det vanlig å fokusere på nettopp bruken. Selve handlingen, likestilles med forbruket. Du putter ved i ovnen, regulerer termostaten, stiller på varmepumpen og så videre. Det er enkelt å hoppe bukk over hvordan interiøret i boligen påvirker forbruket.

Da mener jeg interiør i betydning materialbruk (gulv, vegger, tak), møbler og overflatebehandlinger. Alle mulige ting du skulle kunne finne i en bolig har en dragning mot å tilpasse seg omgivelsestemperaturen. Hvor fort tingen din tilpasser seg temperaturforandringer avhenger veldig av hva slags materiale tingen er laget av.
For eksempel kan tunge ting av stein, tegl og tre både bruke lang tid på å varmes opp, men samtidig lang tid på å “miste” varmen. Det vil si at når du skrur på varmen påvirker interiøret hvor lang tid det tar å nå komfort temperatur. Når temperaturen i rommet er på vei ned bidrar de også til å bremse hastigheten på temperaturfallet.

Disse egenskapene gjør at det på fagspråket gjerne kalles “termisk masse”. Hvis du har en termostat som senker temperaturen på natten, eller ilden i ovnen dør ut så vil alle disse tingene altså fungere som varmekilder. På tilsvarende vis som de lagrer varmen fra varmekildene inne i huset ditt kan de også høste varme fra solen utenfor. Dette gjør at romtemperaturen vil stige langsommere (en veldig god ting på varme sommerdager), men når solen til slutt passerer avgir de også grøden over lengre tid (en veldig god ting på kalde vinterdager). Det som kan være greit å vite er at overflatebehandlingen har en hel del å si for hvor godt du klarer å nyttiggjøre deg materialenes evne til å lagre varme.

Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland

Gulvkaldt?

Tre er mitt favorittmateriale. Som gulv er det fint å se på, mykt å gå på og har også en grei evne til å lagre varme. I tillegg har det en dårlig evne til å lede varme. Det gir seg utslag i at når du ikke har sokkene på så føles det gjerne varmere enn det egentlig er. Dessverre er ikke denne effekten tilstede hvis gulvet er lakkert. Lakkoverflaten girer opp varmeoverføringen fra tottelottene dine og plutselig kan helt akseptable temperaturer føles ubehagelig kalde. På tilsvarende hvis kan flislagte badegulv være en perfekt scene for et fullstendig schizofrent forhold til hva som er komfort-temperatur med påfølgende (mis)bruk av gulvvarme. En blank, lakkert flate vil også i større grad reflektere sollyset videre og dermed unngå å lagre varme energien i strålingen. Da varmes luften opp raskere, men dessverre er oppvarmet luft en flyktig ting.

Innekomfort

En annen, nesten magisk evne, tre har er dets forhold til luftfuktighet. Din opplevelse av luftkvalitet har en sterk sammenheng med temperatur og luftfuktighet. I rom med lakk- og malingsbehandlede overflater skal det lite til før luften føles tett og klam.
En naturlig respons er å åpne lufteventiler og vinduer. Energimessig betyr dette mer bruk av varmekilder til oppvarming av kald uteluft. Hvis tre overflatene er ubehandlet eller behandlet slik at treets evne til å oppta og å avgi fukt er uhindret (kalkfarge, lut, såpe) skjer ikke dette i like stor grad. Det har dermed en balanserende effekt på opplevelsen av både fuktig og tørr luft. Dette gjelder også for overflater med kalkpuss, gips (pusset, ikke malt) eller jordstampevegger. Akryl- og linoljemaling har også slike diffusjonsåpne egenskaper, om enn ikke like gode. Et lite energisparetips er å stenge av for lufteventilene på vegger og i vinduer når du forlater rommet.

Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland

Dette kan være i stuen når du skal legge deg om kvelden. Da kan du spare på den oppvarmingen du allerede har brukt. Så åpner du for lufting igjen når rommet tas i bruk neste morgen. Hvis luften oppleves som tett og klam tar du en god, gammeldags sjokklufting. Innetemperaturen stiger raskt igjen på grunn av varmen fra interiøret og luften føles frisk. Luftfuktighet vil også ta til seg og avgi varme. Når fuktnivået stiger svever vannet avgårde i dampform. Blir vannet tatt opp av en treoverflate kondenserer den i trefibrene. Da avgir den energi (hygrotermisk masse) fordi vannfasen er en mye mere behagelig og rolig fysisk tilstand

enn den eksalterte og dirrende dampformen. Denne energien avgis som varme, som stråler fra overflaten og tilbake i rommet. Når luftfuktigheten synker eller temperaturen stiger vil vannet ut å fly igjen og da trekker det varme fra luften og kjøler omgivelsene ned. Jeg ville ikke regnet med at oppvarmingskostnadene dine reduseres i merkbar grad, men det er en påminnelse om at en bør være varsom med å behandle omgivelsene, som statiske lerreter for et hyppig skiftende trendfargekart. Din velvære og livskvalitet samt vårt miljø kan bedres med en våken tilstedeværelse når valg av overflatebehandling skal tas!

Neste side »