VillaDammen

oppussing for bærekraft og bevaring

  • Høyttenkeren
  • Hva & Hvordan
    • Hvordan bygge klimanøytralt?
    • GI OSS I DAG VÅR DAGLIGE STRØM
    • Taket vårt – Den femte fasade
    • TETTING
    • MASSEOVN – fra forelskelse til gnistrende kjærlighet
    • ISOLASJON i topp klasse
    • TENKE FORT OG LANGSOMT
    • OM VINDUER – stay true, lissom.
    • OM VANN OG VARME
    • ENERGIEFFEKTIVISERING FOR DUMMIES
  • Prosjektet
    • Mål og mening
  • Historien
  • Om oss
    • Om oss
    • Samarbeidspartnere
  • Kontakt
  • Menyvalg
Du er her: Hjem / Blogg

HUS MED LUE OG TYKKE SOKKER

Av VillaDammen

Det er absolutt ingenting, som tilsier, at et gammelt hus skal være trekkfullt og vanskelig å holde varmt. Ønsker du å heve innetemperaturen, øke komforten eller bare redusere energiutgiftene i et gammelt hus, er det å etterisolere taket, loftet og etasjeskiller mot kjeller svært gode tiltak. Effekten av å ta på seg lue eller tykke sokker om vinteren gjelder også for hus.

Termografi av fotavtrykk. Temperaturskala til høyre. Mørke områder er kalde, mens lyse har høyere temperatur,

Termografi av fotavtrykk. Temperaturskala til høyre. Mørke områder er kalde, mens lyse har høyere temperatur,


NOEN UTFORDRINGER FØR DU STARTER

For å spare arkitektoniske og håndverksmessige detaljer på gamle hus, er det sjelden noen god idé å etterisolere fasadene. Tak og etasjeskillere mot kjeller er bedre. Men at det blir varmere inne er ikke bare positivt. Mer om dette lenger ned.

Du må også venne deg til at hvis et produkt er anbefalt av Riksantikvaren for sin velegnethet i gamle hus, så vil du slite med å finne nettopp dette produktet i byggevarehandelen. Det norske byggevaremarkedet er ingen progressiv bærekraftsaktør når det gjelder oppussing og rehabilitering. Men leter du så finner du, og det finnes heldigvis mange håndverkere med know-how som du vil ha stor glede av. Men det er ikke sikkert du vil synes det er så lett å finne en håndverker, som er bekvem, eller kjent med grunnleggende prinsipper for å etterisolere gamle hus. Heldigvis finnes nettsider, som byggogbevar.no. Her får du tips, råd og kontaktinfo til kvalifiserte håndverkere. Nettsiden teglverk.no var en åpenbaring for å finne god informasjon om hvordan vi skulle gå frem for å ta vare på taket vårt.

HVA BØR DU TENKE GJENNOM FØR DU STARTER

Første tommelfingerregel er å ikke blande nye og gamle byggeteknikker. Og vis aktsomhet i valg av materialer og overflatebehandlinger. Spesielt gjelder dette inngrep, som påvirker bygningens evne til å håndtere fukt. I tradisjonell bygging blir fuktbelastningen håndtert av hele bygningen,

ikke bare gjennom lufteventiler eller ventilasjonsanlegg i rom med plast bak panelet.Tre er et materiale, som innenfor rimelighetens grenser, viser en enorm fleksibilitet og robusthet overfor variasjoner i fuktnivå. Så lenge belastningen ikke er for langvarig eller stor, kan materialet tørke ut igjen og igjen uten at sopp og mugg får etablere seg. Luftskiftet i gamle hus er naturlig høyt på grunn av sprekker og åpninger i og mellom bygningsdelene. Derfor får fuktighet sjelden lov til å hope seg opp. I tillegg vil varme innenfra trekke ut i konstruksjonen og tørke ut materialer i vegger, bjelker og undertak. Det er når du endrer disse betingelsene at problemer kan oppstå.

OM ORGANISK ISOLASJON OG FUKTREGULERING

Få tak i organisk isolasjon, av linull, papir eller trefiberull (la plasten og mineralullen ligge igjen hos byggevarekjeden). Disse kan både fås tak i, som plater eller løst for utblåsing. I motsetning til mineralull har organisk isolasjon evnen til å oppta og å avgi fukt. Dermed opprettholder man konstruksjonens evne til å tilpasse seg variasjoner i fuktnivået. Dette er spesielt viktig når man endrer varmens gang gjennom vegger, tak og gulv ved å etterisolere. Når en isolerer etasjeskiller mot kjeller eller tak mot kaldt loft synker temperaturen i kjelleren og på loftet. Når høsten tar tak, temperaturen synker og fuktigheten øker, kan forholdene bli gode for muggvekst. Den organiske isolasjonen bidrar til å dempe det økte fuktnivået i luften. Når temperaturen stiger eller fuktnivået i luften synker slipper den fukten til luften igjen. Isolasjonen er også behandlet eller naturlig resistent mot insekter og mugg.

Isolasjon_picmonkey

I kombinasjon med organisk isolasjon må man bruke dampåpen vindsperreduk der det er nødvendig. Igjen er det naturlig å sammenligne med vinterbekledning. Et isolerende lag mot kroppen og et lag mot vind. Denne duken hindrer luft å trekke inn i vegger, gulv, vinduer og tak. Slik trekk kan føles, men også blåse rundt inne i vegger eller gulv og redusere isolasjonsevnen. Fuktig damp får derimot passere gjennom duken slik at bygningsdelen får sjansen til å tørke både innover og utover. Hvis man skal skifte panel på yttervegg og ikke ønsker å etterisolere vil en slik duk hindre luft å trenge seg inn. Trekk er jo ikke spesielt behagelig og koster unødvendig mye å varme opp. Nok en brikke for å heve komfortnivå i et gammelt hus uten å gå på bekostning av gamle byggeprinsipper. På taket vårt legges vindsperreduken oppå undertaket. Hvis regn trenger inn mellom taksteinen, renner det av vindsperreduken og ned til takrennen. Er fuktnivået høyt på kaldloftet bidrar duken til å la fukten slippe fra undertaket for å bli ventilert bort av luftbevegelse under taksteinen.

SKAP GOD VENTILASJON

Det bringer oss til tommelfingerregel nummer to; å tilrettelegge for god ventilasjon og luftsirkulasjon der fuktig luft kan tenkes å hope seg opp. Dette skjer garantert i kjeller eller på kaldt loft i forbindelse med etterisolering av etasjeskiller eller tak mot kaldt loft. Derfor må du vurdere muligheten for å åpne ekstra ventiler på gavlveggene når man har etterisolert på loftet eller tilrettelegging for lufting langs raftene.

På tilsvarende vis vil en ventil per 15m2 gulvareal legge et godt grunnlag for luftsirkulasjon i kjelleren.

Organisk isolasjon har en nesten neglisjerbar andel av byggevaremarkedet. Konkurransen med Glava, Rockwool og diverse EPS og XPS produkter er enorm. Bruken av papir som blåseisolasjon har en erfaring med i både Norge og Sverige fra 1960-tallet og frem til i dag. I Sverige er de veldig aktive i utviklingen isolasjonsmaterialer som trefiberull og gjennvunnet avispapir i både løs og fast form. Jeg har vært inne på egenskapene til organisk isolasjon i artikkelen Isolasjon i toppklasse og valg av isoalsjonsmateriale har en betydelig andel av klimagassregnskapet for husets vegger og tak. Når en først ønsker å ta miljøvennlige valg er det spennende at dette markedet er i utvikling. Isolasjon laget av materialer med gode CO2 regnskap bør absolutt kunne konkurrere med produkter av smeltet glass og stein (Glava og Rockwool) eller råoljeprodukter (EPS og XPS).

Løsningene har begynt å komme ut på markedet. Men de er ikke lett tilgjengelige og erfaringene med dem er få. Dette gjør at du, som vurderer å utføre en bærekraftig etterisolering, må være litt “på”. Det blir mye leting på nett og prat med håndverkere (som himler med øynene). Når du du finner en motivert snekker, skal du passe på å dyrke han eller henne som en sjelden blomst. De kan være aldri så uerfarne – bare viljen til å lære og å gå veien sammen med deg er til stede. Resultatet vil garantert glede deg i mange mange år fremover.

 

Treullfiberen ligger som et lag snø på loftet.

Treullfiberen ligger som et lag snø på loftet.

SMAKEN AV SOMRE PÅ HVALER – om hat, kjærlighet og serotonin

Av VillaDammen

I følge Erling Dokk Holm hater norske villaeiere hager. Dokk Holm skrev i Morgenbladet, i fjor sommer, om at vi norske villaeiere «dreper» hagene våre. Vi anlegger gigantiske terrasser, som kveler en hver ripsbusk og det som måtte være av gamle stauder.

hagedesigneren 1_picmonkey

Akkurat det er jeg ikke helt sikker på om stemmer, men han har nok helt rett i at vi er en generasjon som ikke har den fjerneste anelse om hvordan en får rabarbra til å trives.
Det er kanskje nettopp derfor vi blir så entusiastiske over kortreiste bær i desserter og hjemmesnekrede pølser, som vi får servert på vennemiddager. Lagd den selv sier du? Du verden! Etter å ha vokst opp med to arbeidende foreldre og den industrialiserte produksjonens herligheter søker vi bærekraftige og en-til-en opplevelser med de nære omgivelsene. Vi er en generasjon, som må søke to ledd tilbake for å finne kunnskapen om hvordan vi skal klare oss på kortreiste og stedsbetingede premisser.

Møtet med grønne kaoskrefter

Folk reagerer svært ulikt i møte med levende fotosyntese i full vekst. Når vi støter på noe vi ikke har kontroll over, hvor kaoskreftene truer med å overta om en ikke forstår, reagerer vi med ulike strategier –

Noen river ned, røsker ut røtter og anlegger trykkimpregnerte flytebrygger, som ser ut som naboens. Andre møter frykten med å søke opp kunnskapen de ikke har selv.

Den største forskjellen på terrassefolket og oss hageentusiaster er kanskje verken hat eller kjærlighet – men muligens nysgjerrighet? Der den hatefulle nærer krisen, går den nysgjerrige inn i krisens invitasjon til vekst. Den nysgjerrige gir seg ikke. Den nysgjerrige plager sin familie, sine venner og sine bekjente med stadige nye spørsmål. Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor er det på det viset? Vi har så langt hatt gjentagende erfaring med at alt vi har sådd og plantet har dødd eller levd særdeles fattige liv på grunn av vår mangel på erfaring. Nå er det nok! Nå er det alvor. Sommeren i fjor gikk stort sett med til å leke kulturhistoriske hageamatører. Vi ryddet, kappet, analyserte, lyttet, friserte og beskjærte bustete monstertrær. I vinter var det klart for nye ideer.

løk_picmonkey

Men hva vil vi egentlig ha? Og hvordan tenker man egentlig ut gode og funksjonelle hagerom? Det ble etter hvert åpenbart at vi trengte en landskapsarkitekt – en som kunne hjelp oss å se det gamle og våre behov, med kyndige og kunnskapsladede øyne.

En smak av somre på Hvaler

“Kom her!”, sa landskapsarkitekten. ”Hvilken opplevelse får dere når dere står akkurat her?” Vi stod rett ved hushjørnet og studerte gulsvidde hjulspor i plenen. ”Hm…. jeg tenker på somre på Hvaler jeg.” ”Ja, ikke sant! En får litt ”ferieidyll på Hvaler” av disse hjulsporene deres. Det tar dere kanskje et par timer å fjerne dem..…..men omtrent 70 år å bygge et slikt opplevelseselement opp igjen.” Hadde vi tenkt kort og raskt ville vi kanskje ha planert ut og til og med kjøpt inn asfalt eller singel. Vips så hadde hele ferieidyllen på Hvaler og hyttepreget blitt visket vekk. Vi bestemte oss for å beholde smaken av somre på Hvaler, og lyttet oppmerksomt videre til landskapsarkitektens forslag.

Drømmehagen anno 2017

Landskapsarkitekten ba om en liste over behovene våre. Hva ønsker vi å gjøre i hagen vår? Hva ønsker vi å bruke hagen til? Igjen måtte vi tenke svært langsomt. Vi brukte flere måneder på oppgaven, og er fremdeles ikke i mål. Men noe vet vi. Vi ble enige med om at vi starter der. Utgangspunktet ble en skisse over hva ser vi for oss når drømmehagen begynner å ta form. Vi ønsker oss en hage med mange forskjellige rom. Mange ganger og stier. Lune rom for saktegående opplevelser. Men også rom for spill og spising. Stedets spor vil vi bevare. Hagen skal være bebodd av insekter, humler, småfugler og småkryp. Gjerne en markmus eller klatremus her og der, hvis de trives. Hagen skal invitere til aktivitet og tilstedeværelse. Nyttevekster, prydvekster og engelske roser og gamle klematissorter. Det meste av materialer som behøves til kasser, benker og pergola, har vi allerede i garasjen. Disse bruker vi om igjen, og de kan brukes til å bygge ulike elementer vi kan sitte på, jobbe på og leke på.

blomstsquash_collage_picmonkey

Kom an!

Før vi startet opp i sommer var det viktig med en hovedplan å jobbe etter. Basert på skissen over behovene våre lagde landskapsarkitekten denne til oss. Deretter kunne volum beregnes, jord bestilles og planter hentes.

Når en er amatør på hage, behøves utvilsomt mye hjelp og svar fra erfarne hagefolk. Det blir som å lære seg et nytt språk det her. «Learning by doing» er fremdeles vår viktigste kilde til ferdigheter i hagen. Ting må prøves ut mange ganger for å forstås. Det er mange navn og begreper som skal læres. Som glade amatører har vi også en lang liste over bommerter og idiotiske feiltrinn. Men det er deilig å få kunne gjøre dem helt selv! Å ende opp med døde flekker i plenen med flotte mørkegrønne ringer rundt,

lærte oss at vi må være nøye når man kringkaster kalk og gjødsel i plenen. Det nytter ikke bare å nynne og hive rundt på måfå. Så lærte vi oss det, først som sist  🙂

Nå kaster vi oss ut i det! Man er heldig når man har hage på toppen av et ra! Jorda her er definitivt fruktbar  I følge forskere på universitetet på Ås er det å holde på med planter og hage noe av det mest terapeutiske og lykkefremkallende en kan sysle med. Om det er vårt infantile savn etter Edens hage eller jordbakterien mycobacterium vaccae som får hjernecellene våre til å produsere humørstoffet serotonin, er vi usikre på. Men vi merker det allerede – hage gjør noe med oss! Men det er vanskelig å kontrollere og kultivere levende fotosyntese. Det at det er vanskelig gjør bare oppgaven bare enda mer spennende. Det er gøy å lære seg ting en ikke kan fra før. Det er spennende å lære av de som kan ting. Vi er villaeiere – og vi elsker å hage!

SUKK – Om bustete trær og grønne dinosaurer

Av VillaDammen

Dammen het den – tomta som ble skilt ut fra gården og solgt til ekteparet Hjalmar og Dorthea en forsommerdag i 1921. Hjalmar og Dorthea skulle bygge hus på landet, et lite stykke utenfor bygrensa. Det beitet kyr på hver side av alleen opp til Lystgården. Inni herregårdskogen løp landeierens tre store Grand Danoiser glefsende rundt og sørget for at ingen forvillet seg inn på stien og søkte skogens ro. Rart å tenke på mens jeg jogger på den tilrettelagte turstien i dag.

epleblomster_picmonkey

Det var allerede bygget flere boliger i området. Hus som hadde fått egne navn som Fredbo og Birkeli. Om Gåsedammen var fylt igjen allerede da, eller om Hjalmar og Dorthea fikk gjort det selv, vet vi ikke. Nærområdets skøyte- og gåsedam skulle nå bli hage med villa. Vår Villa Dammen.

Bustete trær og grønne dinosaurer

Da vi kjøpte huset i 2014 hadde barnebarnet til Hjalmar og Dorthea gjort en iherdig innsats med å rydde opp. Plenen kom frem igjen, men hagen var preget av at det var en god stund siden flittige hender hadde stelt frukttrær, bærbusker, planter og plen, med kjærlig tålmodighet og håp om frodige avlinger fra kjøkkenhagen. Digre 13 meter høye dinosaurer av noen asketrær hadde for lengst tatt over hekken og skyggela store deler av tomta. Gamle sibirerterisbusker strakk seg trassig mellom dinosaurene, som diskrete sukk om at de fremdeles eksisterte. Hvor var det blitt av Dorthea egentlig? Hvor var hun når de trengte henne mest? Gressmatten var full av mose. Hjalmar hadde for sluttet å kalke for lenge siden. Et digert grantre på 15 meter skygget for det som var igjen av sollys i hagen midt på dagen. Av 10 frukttrær, stod tre bustete trær igjen.

Syv stubber vitnet stille om fruktige og saftige tider. Det samme gjorde eplehyllene nede i kjelleren. 

En gang, antagelig vis på 1960 – tallet har potetåkeren og grønnsaksbedene blitt dekket til med plen. Plen for pryd, fornøyelse og avslapning. Da var det ut med sjølberging, dyrking av vekster til nytte og pryd, grønt håndverk, flid og tid, og inn med enkel, praktisk hage for fornøyelse og lek. Vi har funnet igjen prydbusker i hekken, og gamle staudesorter langs husveggen. Vi fant Sibiriris, Pioner, Skjærsmin, Floks, Spirea, Clematis, store gamle Tulipaner og roser. Og midt oppi det hele, et element av urørt norsk og vill natur – en værbitt furu!

Hadde Hjalmar og Dorthea en egen plan for hagen til Villa Dammen tro? Ønsket de en arkitektonisk enhet mellom hus og hage? Leverte arkitekten Ragnar Dahl kanskje et totalkonsept for både hus og hage? Tenkte de nytte eller estetikk? Trolig begge deler. Hvorfor finner vi ingen geometriske elementer i hagen, mens huset oser av streng matematisk enkelhet og renhet? Spørsmålene er mange. Vi skulle gjerne hatt en hageprat med Hjalmar og Dorthea. Vi får nøye oss med å lytte etter organiske sukk – små trassige sukk fra gjenlevende pryd- og nytteplanter fra andre tider. Mange av dem er her enda.

støvler og mac_PicMonkey

Det er utrolig moro å lete. Det kribler i hjerte, hode og beina allerede i det jeg tar hagestøvlene på. Å utforske de myke og rare bladene på en Sibirertebusk, før en egentlig vet hva det er, og sende et bilde over til en venn som har peiling på planter…

Som glade amatører flest, uten antikvarisk hagekunnskap, trenger vi rik tilgang til andres kunnskap og erfaringer. Heldigvis er det mange som vil dele. I tillegg til spesialisten ute på Dyhre Gartneri, som deler raust av sin erfaring og kunnskapsbank, og som kan skaffe det meste, fant vi mye nyttig på:

plantearven.no

hageselskapet.no

magasinet-norskehjem.no

 

Løvetann_picmonkey

ENERGIMERKE TIL BESVÆR

Av VillaDammen

Alle som har kjøpt eller solgt bolig de siste årene har oppdaget at selger nå plikter å energimerke boligen før den legges ut for salg. Selv om beliggenhet, kjøkken og bad fremdeles er viktigst når vi velger bolig, har myndighetene et håp om at Energimerkeordningen etter hvert vil bidra til å øke bevisstheten om vårt eget energiforbruk og valg av oppvarming. Hvis boligkjøper ser potensiale i lavere energiforbruk, kan hvermansen bidra i klimadugnaden når de pusser opp.

Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland

Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland

Vi bruker rundt 60 milliarder årlig på dette så mulighetene er store og Enova omtaler dette, som et gigantmarked. Myndighetene håper også at et godt energimerke vil resultere i en mer attraktiv bolig og en bedre pris for boligselger.
Energimerket består av bokstavkarakterer fra A (lav energibruk) til G (høy energibruk). I tillegg brukes en fargeskala fra mørk grønn (fornybar) til rød (elektrisk/olje) på oppvarming. Typisk vil en bolig fra før 1960 med vedovn og panelovner, få en oransje G, mens et moderne passivhus med vannbåren varme og varmepumpe får en gul A. Til tross for at varmepumper drives med elektrisitet premieres man både på bokstavkarakter og farge siden dette oppvarmingstiltaket er svært energieffektivt i drift.

I fjor kjøpte min kone og jeg et nesten 80 år gammelt hus, som så å si var slik det ble bygget i 1935. Reisverksvegger uten isolasjon, originale vinduer, stubbloftleire i etasjeskiller mot kjeller og så godt som ingenting på loftet. Oppvarmingen var en blanding av ved, parafin, elektrisk og luft-luft varmepumpe. Huset fikk karakteren gul E, godt hjulpet av en elektrisk luft til luft varmepumpe. Så startet vi første fase av rehabiliteringen.

Vi ønsket oss bedre komfort, en mer fornybar og bærekraftig oppvarming og bevaring av arkitektonisk egenart og byggeskikk. Det første vi gjorde var å fjerne varmepumpen og parafinkaminene. Huset skulle varmes opp så mye som mulig med fornybar og CO2-nøytral ved. En masseovn i tegl ble murt opp med lokal mørtel. Den står for 95% av romoppvarmingen, samt 25% av tappevannsoppvarmingen. Stubbloftsleiren ble fjernet og erstattet med linullisolasjon og ubehandlet heltregulv. På loftet ble det blåst ut treullfiber. Valg av isolasjon sørger for at vi kan opprettholde boligens evne til å regulere fukt uten bruk av dampsperrer. Vi var også nøye med å tette der vi kom til. Lagring og bruk av varmtvann ble samlet og rør isolert for å redusere varmetap. I tillegg har vi en gråvannsvarmegjenvinner, slik at oppvarmet tappevann ikke går tapt i sluket.

Etter alle forbedringene og ambisiøse og skreddersydde energieffektiviseringstiltak var vi spente på den nye karakteren og fargekoden. Resultatet ble en mørkegrønn F. I følge Energimerket har våre bærekraftige og fornybare tiltak ført til en forverring. Har vi gjort noe feil? For hva er det egentlig Energimerket premierer?

Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland

Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland

Hvis vi skulle kjøpt Villa Dammen fra et ferdighusfirma i dag, ville vi måtte se i hyllen for økologiske varer. Bruken av helse og miljøfarlige stoffer i byggevarer kom først etter krigen. Før dette var byggematerialene naturlige, lite bearbeidet, krevde lite energi å produsere og var ofte det vi i dag kaller kortreist. Valg av materialer med kvaliteter vi ikke ser i handelen i dag, håndverksmessig kompetanse og low – tech utførelser sikret boliger med lang levetid, selv uten vedlikehold. Mange tror reduksjonen i CO2 utslipp knyttet til en ny energieffektiv bolig er større en utslippene forbundet med å bygge denne boligen.

Det er en populær feiltakelse, som også gjør utslag i Energimerkeordningen. En undersøkelse foretatt av National Trust for Historic Preservation i USA viser at sammenlignet med å bevare en enebolig kan det ta 40-50 år før et tilsvarende, nybygg med 30% lavere energibruk har gjort opp for utslippene sine relatert til produksjon, transport, montering og avhending av byggematerialer. Dette med bakgrunn i en amerikansk energimiks og transportlengder. Civitas gjennomførte i 2011 en analyse av en bolig i Trondheim på oppdrag fra Riksantikvaren. Forskjellige strategier ble sammenlignet med nybygging av en lavenergibolig. Dette ga «tilbakebetalingstid» på 25-70 år.

Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland

Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland

Organiske materialer, som tre, fungerer, som CO2-lagre til de blir nedbrutt eller brent, og CO2 føres tilbake til atmosfæren igjen. I andre enden av skalaen har man betong, spesielt i kombinasjon med armering av jern eller stål, som krever mye energi og utslipp av CO2 for å produseres. Disse faktorene utgjør et vektig argument for å utvikle strategier for bevaring. En for tidlig «død» er uheldig uansett, men spesielt hvis målet er å slå et slag for energieffektivisering eller klima. Denne typen bevaring gir nemlig en umiddelbar besparelse av CO2-utslipp og det er tydeligvis nødvendig med raske utslippsreduksjoner hvis 2-graders målet skal oppnåes.

Miljøklassifiseringssystemet BREEAM, som er et slags frivillig (og kostbart) Energimerkesystem for næringsbygg, premierer bruk av klimagassberegninger når avgjørelser om bevaring eller nybygging skal tas. Powerhouse Kjørbo, et kontorbygg fra 80-tallet i Sandvika, ble rehabilitert til BREEAM Outstanding-standard (rangeres fra Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding) og vil over 60 år produsere mer fornybar energi enn den energien, som gikk med til å bygge det om.

Dette ville vært nærmest umulig å få til om en ikke valgte å bevare bærende konstruksjoner i betong. Det kan også nevnes at NGBC mener at erfaringer viser at den økte kostnaden knyttet til å BREEAMifisere et bygg betaler seg tilbake med lavere driftskostnader samt høyere leie- og salgsinntekter.

Det er riktig at man kan bygge seg til et lavt energibehov, men utslippene relatert til nybygging vil uten nøye valg av materialer overgå gevinsten ved å bevare i lang, lang tid. Eneste måten å motvirke miljøpåvirkningen av nybygging er å velge materialer med kvaliteter, som de gamle hus ble bygget med. Dessverre er slike byggematerialer lite tilgjengelig for privatpersoner i byggevarekjedenes hyller. Fokuset på dette er heller ikke overveldende.

I Villa Dammen har min familie på fire brukt ca 10 000 kWh elektrisitet og rundt 9 000 kWh ved det siste året. Strømforbruket er på samme nivå, som om huset var et passivhus. Vedforbruket er fornybart og CO2 nøytralt. Materialbruken har vært begrenset og i tråd med prinsipper for bevaring og bærekraft. Kontrasten til Enovas anbefaling om omfattende oppgradering og fokuset i byggeforskriften er stor. Størrelsen på CO2-fotavtrykket også.

Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland

Fotograf: Ingeborg Øien Thorsland

Det er altså viktig å se på helheten før man vurderer hvilke enkelttiltak en skal gå i gang med. Energimerkesystemet verdsetter ikke bærekraftige grep, som tilfredstiller regjeringens mål om å redusere klimautslipp, men belønner omfattende oppgradering, ventilasjon med varmegjenvinning og varmepumper. Det er kun den beregnede besparelsen i levert energi, som vurderes og ikke brukernes adferd eller miljøeffekten materialbruken har over boligens levetid.

En årsak er at en har hatt et behov for å lage et system, som gjør informasjonsinnhenting enklest mulig og beregningene reproduserbare. Dette fører til at mange forhåndsdefinerte verdier blir prioritert. For eksempel hvor mye tappevann du bruker, belysning, teknisk utstyr, klima og hvor høy temperatur du foretrekker i rommene dine. Dessverre er virkeligheten mer kaotisk enn som så. Dette gir utslag i at beregningsresultatene (unntatt bokstavkarakter og farge)

ikke fremkommer på energimerket. Hvis folk så at beregningen avvek noe voldsomt fra virkeligheten så ville jo all tiltro til karakteren og ordningen snart inngå i CO2-kretsløpet.

At beregningsverktøyet, som ligger bak energimerkeberegningen belønner utslippsøkende tiltak er et paradoks. Målet med Energimerkeordningen er å motivere boligeiere til å utføre miljøtiltak og at en god Energimerke-karakter skal gjøre boligen mere ettertraktet ved salg. En ordning, som premierer utslippsøkende tiltak og presenterer dette, som noe positivt utgjør et problem for løsningsorienterte boligeiere!

Eier du en gammel bolig og ønsker å slå et slag for miljøet anbefaler jeg heller at du bruker prinsippene for å ta vare på gamle hus, som ledesnor. Å bevare er nemlig både privatøkonomisk hensiktsmessig og et mer effektivt klimatiltak enn du blir fortalt.

[ezcol_3quarter]

[/ezcol_3quarter] [ezcol_1quarter_end][/ezcol_1quarter_end]

 

  • Det er bedre å vedlikeholde enn å reparere, det er bedre å reparere enn å skifte ut. Selv om gamle originale materialer kan se nedbrutt ut er de ofte i langt bedre stand enn førsteinntrykket skulle tilsi. De vil høyst sannsynlig også holde lengre enn nye bygningsdeler

  • Gjør så lite som mulig, bevar og sett bygningens originale deler i stand

  • Gamle hus kan gjerne få se gamle ut. Bevar bygningsdeler som viser slitasje. De er en del av bygningens historie

  • Bruk tradisjonelle materialer, konstruksjoner og metoder. De tradisjonelle materialene går bedre sammen med de gamle materialene og bygningsdelene

  • Foretrekk kvalitet fremfor kortsiktig økonomi. Gjør det riktig fra starten og det holder mye lenger

  • Prøv å løse nye funksjonskrav ved å utnytte bygningens egne muligheter

MASSEOVN – I gode og onde dager

Av VillaDammen

Som energirådgiver har jeg vært en del rundt omkring i norske hjem. For ett år siden var jeg på befaring hos en familie ute på Hvaler, og opplevde for første gang en masseovn. Jeg hadde aldri hørt om masseovner før, og hadde ingen anelse om de mulighetene den gir. Det jeg trodde var en vegg viste seg å være en gigantisk vedfyrt “panelovn”, og jeg ble fullstendig bergtatt.

Sten Sjøstrand og Michel bygger masseovn i Villa Dammen.

Sten Sjøstrand og Michel bygger masseovn i Villa Dammen.

Da vi kjøpte Villa Dammen, så jeg med en gang potensialet for å gjøre vedovnen om til primærkilden for oppvarming. Istedenfor et liv, som et supplement og for koselige og høytidspregede stunder, diskuterte vi mulighetene for å gjøre vedovnen om til Hjertet, med stor H, i huset. Kunne vi bygge en ovn som sørger for hovedoppvarmingen i hele huset, som vi kan stole på i gode og onde dager? Nå står den der. 2 000 kilo med varmelagrende herlighet – takket være kyndige håndverkere med kompetanse til å gå løs på en oppgave utenfor energimarkedets motorvei.

Varmelagrende ovner finnes i flere tradisjonelle og rentbrennende varianter, som klebersteinsovner, kakkelovner og ovner som lagrer varme i vann.

Masseovnen skiller seg ut ved at den er bygget opp av teglstein (brent leire), et keramisk materiale med lange tradisjoner her i Østfold. Bruk av tegl gir eieren mye frihet når det kommer til utforming og design. I tillegg til det tradisjonelle ildstedet kunne mureren, Sten Sjøstrand ,tilby oss varmebenk, bakerovn, alternative overflatebehandlinger, ulike nisjer og varming av vann. For oss ble varmebenken, varming av vann, kortreiste

materialer og utformingen det viktigste.

Teglsteinen gir ikke bare flere estetiske og funksjonelle muligheter som du ikke får med tradisjonelle industrielt produserte ovner. Ovnens oppgave er jo først og fremst å varme opp boligen. I en masseovn kan en støpe inn kanaler, som forlenger røykgassens vei til pipen. Dermed mister røykgassen mye varme, som nå isteden blir lagret i teglsteinen. Denne varmen blir sakte, men sikkert avgitt til rommet ovnen står i. Slik slipper vi å mate ovnen med ved hele tiden, for å holde temperaturen oppe.

Varmen forsvinner jo fort ut av veggene og vinduene våre. Masseovnen fyres opp om morgenen og kvelden. Deretter står den bare og avgir 30-40 grader gjennom 10m2 overflate. Innleggene med ved veier ca 10kg av gangen( 10 kubber ) og tilsvarer varme energien fra 3 panelovner, som står på fullt i et helt døgn. Når jeg skriver dette er det 5 grader ute. Et stort lavtrykk sørget for kraftig vind i hele natt. Ilden døde ut i ovnen rundt kl.2100 i går. Likevel er det 23 grader i stuen og 20 grader på soverommene i andre etasje, og nå er klokken 1300.

Termografi av masseovn og varmebenk tatt 24 timer etter at ilden har dødd ut.

Termografi av masseovn og varmebenk tatt 24 timer etter at ilden har dødd ut.

Vi ønsket oss ikke bare en varmekilde med lavt fotavtrykk ved produksjon og drift, men også en, som kunne resirkuleres uten spesialavfall (hvis fremtidige eiere skulle ønske å kvitte seg med den). Der var vi heldige i valg av håndverker. Sten Sjøstrand, bruker en tradisjonell mørtelblanding basert på lokale og kortreiste råvarer. Sammen med teglsteinen gir dette gode varmelagrende og fuktregulerende egenskaper. Leire fra Østfold er kjent, som noe av det beste i Skandinavia. Leiren, som er brukt i mørtelen, er ca. 11 000 år gammel. Når isen beveget seg over landet tok elver og regnvann med seg løse materialer av gneis og granitt. De fineste avsetningene hopet seg opp der elvene møtte havet. Slik ble Glommaområdet et senter for en industri, som strekker seg fra 1300-tallet fram til 1960. Om noen vil ta vekk ovnen en gang i fremtiden, så er ovnen vår pusset med kalkmørtel, som kan brukes som jordforbedringsmiddel. Sikkert ikke veldig prekært, men det er i sterk kontrast til andre elektronisk styrte oppvarmingsalternativer med innhold av bly, blyoksyd, Kadmium, kobber, kvikksølv, halogenerte flammehemmende midler og PCB. Et lite steg for mennesket, et stort sprang for meitemarken.

Vil du lese mer om detaljene under byggingen kan du gå inn på prosjektsiden på byggebolig.no

For oss har det vært viktig å velge håndverkere med det lille ekstra. Vi trengte en murer med kunnskaper om materialer og bærekraft, og en som hadde blikk for produktdesign. Etter litt leting og søking fant vi frem til mureren med stor M. En Fredrikstadbasert svenske var han også. For å få ovnen ferdig ville han få med seg sin kollega Michel fra Danmark. Vi likte umiddelbart tanken på know – how fra et nordisk design- og håndverkerteam, og satte prosessen i gang. Bruken av masseovn er mer utbredt i Finland, Sverige og Danmark der høye strømpriser og gamle boliger har bidratt til dens popularitet. Nå står den her og stråler varme, bokstavelig talt – 2 tonn med herlig og bærekraftig masseovn! Våre ønsker ble oppfylt. VillaDammens Hjerte sørger for en overraskende billig strømregning og masse, masse varme.

 

HJELP! – Er det en politiker i rommet?

Av VillaDammen

Ca. 30% av all energibruk i Norge, som ikke brukes til transport, er knyttet til boliger. Det er snakk om 45 TWh, som er mye . Det er liten uenighet om at dette kan og bør reduseres. Det store spørsmålet er hvordan, og hvorvidt tiltakene vi setter inn i realiteten har stor, liten eller ingen effekt. Jeg benytter sjansen til å lufte noen tanker om at man ikke nødvendigvis har rett fordi en har hørt noen si noe, som virket smart.

Valgene vi tar ved rehabilitering "koster" energi. Vi trenger mer kunnskap om hvordan valgene vi tar påvirker energibruk og utslipp i et livssyklus perspektiv. Fotograf Ingeborg Øien Thorsland

Valgene vi tar ved rehabilitering “koster” energi. Vi trenger mer kunnskap om hvordan dette påvirker energibruk og utslipp i et livssyklus perspektiv.
Fotograf Ingeborg Øien Thorsland


Klima- og miljøavtaler medfører mye hodebry for politikere om dagen. De skal fremstå, som handlekraftige og lede oss mot en skinnende, bærekraftig fremtid. Gjennom Klimaforliket bestemte Stortinget at kravene i byggeforskriften (TEK10) skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen har kommet med forslag om strengere krav for å peile seg inn på målet. Nå skal boligmassen bli både energieffektiv og klimavennlig. For uinnvidde så handler Passivhusnivå om hvor mye energi en vil trenge i det daglige når huset er i bruk. Du kan si at energibruken bør ligge to til tre ganger lavere enn det du bruker i dag. Siden det meste av den energien du bruker går til oppvarming, har passivhus mye isolasjon i gulv, tak og vegger, vinduer med lite varmetap, ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, varmepumper med mere. Det handler om å tette husene og få kontroll på luft og varme.

Både FN og EU mener at å stimulere til teknologiutvikling og utbredelse av energieffektiviserende teknologier er den mest effektive måten å begrense effekten av klimaforandringer. Derfor er ønsket om å tilrettelegge for markedsaktører sterkt. For politikere og byggemarkedet generelt fremstår den norske boligmassen som et tre fullt av lavthengende frukt. Med et åpenbart behov for å plukkes.

63% av landets 1,5 millioner eneboliger, rekkehus og to/firemannsboliger er bygget før 1980. Etter dette ble hensynet til isolering og tetthet viktigere og viktigere. Potensialet for å spare energi i bygg er derfor størst ved oppgradering av den eldre boligmassen. Har du et gammelt hus vil Enova fortelle deg at en omfattende oppgradering må til for at huset skal yte sin skjerv i klimakampen. Det de aller helst vil er at du skal åpne lommeboken og gå for passivhusnivå. Dette høres tilsynelatende fremtidsrettet og smart ut, men har altfor ofte lite med bærekraft å gjøre. Et passivhus er ingen garanti for miljøvennlighet eller bærekraft. Pakken med massiv etterisolering, utskifting av vinduer, balansert ventilasjon og varmepumper er tvert i mot svært energi-, utslipps- og avfallsintensivt. Det å få bygget eller rehabilitert et hus har rett og slett et miljømessig fotavtrykk en ikke skal overse. Hvorfor er man da så bastante på å tillegne byggene verdier, som miljøvennlige og bærekraftige?

Fenomenet er godt kjent og kalles for “glorieeffekten”. Nobelprisvinneren Daniel Kahneman gjør rede for problemene i boken “Tenke fort og langsomt”, og har forskningen i ryggen når han kan vise til at mental latskap visstnok er godt rotfestet i de fleste av oss. Glorieeffekten (the Halo effect) er et psykologisk fenomen, som handler om at egne og andres tidligere bedømmelser lurer oss. Selv om ikke passivhus dokumenteres å være miljø- og klimavennlige, ja så vil vi så gjerne tro det. Da slipper vi anstrengelsen med å finne ut av det selv. I hvertfall når noen vi stoler på eller overbevisende mange gjentar argumentene igjen og igjen. Glorieeffekten rundt disse høyteknologiske og hypermoderne byggene er problematiske. Når man leser om forbildeprosjekter, som passivhus, er språkbruken direkte villedende og i beste fall særdeles pretensiøs. De er “energismarte og attraktive boliger”. De skal ha betydelig forbedret inneklima, bedre komfort og være fuktteknisk sikre og robuste løsninger. Og aller viktigst; de er miljøvennlige og en effektiv måte å redusere klimagassutslipp på. Argumentasjonen for passivhus er samtidig effektiv i å likestille eldre boliger, som noe usunt. De har visstnok en bygningsteknisk usikker fremtid og en tilsvarende lav markedsverdi. At gamle hus, som har stått i 50-100 år, på generell basis skal fremstå som fuktteknisk usikre og mindre robuste løsninger, faller på sin egen urimelighet. 

Materialbruken er stort sett naturlig, lite prosessert, avfallet er lett å resirkulere og har i et livsløpsperspektiv gjort opp for energien og utslippene til produksjon for lenge siden. De tekniske anleggene og nær sagt alt annet du putter inn i moderne, energismarte passivhus har betraktelig kortere levetid enn løsningene i et gammelt hus. Bærekraftig, miljøvennlig og utslippsreduserende? Jeg har vanskelig for å tro det.

Villa Dammen er et eksempel på at en mer tilbakeholden rehabilitering kan gi vel så gode resultater, som passivhus, hva gjelder redusert strømforbruk. Dette leder også til mindre materialbruk enn for en omfattende oppgradering. Gevinsten er da redusert strømforbruk, produksjon, materialbruk, transport og reduserte avfallsmengder. I tillegg til bevaring av et arkitektonisk uttrykk med en klar historisk “adresse”. Dette er også attraktivt i boligmarkedet.

Som utgangspunkt for en oppgradering av en eldre bolig er passivhus-forbildet oppsiktsvekkende nok selve antitesen til definisjonen på bærekraft. Faren er at denne løp-og-kjøp mentaliteten uten fokus på tradisjonelle, miljøvennlige byggematerialer og byggeteknikker, går på bekostning av de overordnede målene om å redusere CO2 utslipp. Norske og europeiske boliger pakkes inn og fylles med moderne energieffektiviserende teknologi. Produksjonen øker, transporten øker, avfall øker, energibruken under produksjonen øker og utslippene øker. Det kan virke, som at disse bygningene fremstår, som miljøvennlig fordi en utelater dette fra regnestykket. Ved å fokusere kun på driftsfasen gir glorie-effekten inntrykk av at regnestykket blir grønt.

Når boligeieren står overfor nødvendig vedlikehold og leter etter råd er budskapet at man må hoppe fra timeteren hvis man vil redusere energiutgifter og bidra til fornybarsamfunnet. For boligeieren er denne kostnaden helt ute av proporsjon med den eventuelle reduksjonen i energibruk de kan forvente. Når økt boligverdi heller ikke gjenspeiles i størrelsen på investeringen, sitter både boligeier og miljøet igjen med svarte-Per. Det virker, som at miljøet og privatøkonomien til norske boligeiere blir skadelidende på bekostning av gevinsten til andre aktører.

I fjor brukte vi 65 milliarder kroner på rehabilitering, oppussing og tilbygg. I 2005 brukte vi 35 milliarder. Kanskje det er andre tiltak enn å egge til mere forbruk, som burde lovfestes? Hva så med nye bygg? Endringene i byggeforskriften er i all hovedsak myntet på disse. I Norge bygges det nesten 30 000 nye boliger hvert år. Det totale antall boliger i Norge er 2,4 millioner. Altså rundt 1 prosent økning per år. Det politiske målet er at utslipp av CO2 må reduseres raskt. Det er betimelig å spørre om utslippsreduksjon knyttet til materialproduksjon og forbruk er viktigere på kort sikt enn den reduserte bruken av strøm i en langsomt voksende, oppgradert norsk boligmasse på lang sikt?

En kan faktisk få i pose og i sekk, men da må man se på en annen sammensetning av tiltak enn det lavenergi/passivhus konseptet, som ivrige politikere hiver seg etter. Hva om målet i 2020 hadde vært nullutslippshus istedenfor nullenergi? Jeg tror en gammel bolig, der effekten av bevaring vurderes på lik linje med nye energieffektiviserende tiltak, med strøm og varme fra sol og ved ville gjort en god innsats for klimaet. Ikke minst for boligeiernes lommebok. Det må tilrettelegges for at boligeierene kan gjøre miljøvennlige og energiøkonomiske valg. For å realisere potensialet i den norske boligmassen må kostnad i større grad veies opp mot gevinst. Da bør strategien med økt forbruk legges vekk, kunnskapen utvikles og gode råd vektlegges.

SHAKER, NOT STIRRED – om rene linjer, enkelhet og håndlag

Av VillaDammen

Etter år med prefabrikkerte møbler som ramler sammen, og en stigende frustrasjon over produkter laget for korte og flyktige relasjoner, kom vi endelig over Shakerdesign. Det hele startet med at vi møtte en møbelsnekker fra New Zealand.

Møbelsnekker Ilan Egoz i arbeid og uttesting av taktil komfort.

Møbelsnekker Ilan Egoz i arbeid og uttesting av taktil komfort.

Hva er det som gjør oss så bløte for oldefars snekkerier og mormors håndarbeid om dagen? Er det alle skjermene vi omgir oss med, som får det til å klø i fingrene etter taktile og ekte opplevelser? Kan det være at vi etter 40 år med konsum og shopping begynner å merke at pendelen svinger over mot noe annet? Over til noe mer nøysomt, enkelt og ekte? Noe fra grunnen av? Noe med historie? Det er noe helt eget med håndlagede gjenstander laget med kløkt og kjærlighet.

For vår del handler det mye om en nostalgi til vår egen barndom på 70 – tallet. Og en dyp anerkjennelse i at det lå noe livsviktig i all selvbyggingen, i alle de rare håndsydde klærne vi gikk i og i den hjemmelagede maten vi spiste. Det var ikke et blaff. Det var bare begynnelsen. På en tid som krever at noen av oss roer ned konsumeringen, forbruket og livsstilen, og penser over på noe mer bærekraftig og langsiktig. Etter at møbel- og finsnekker Ilan Egos ga oss en omvisning behind the scenes i sin egen leilighet, var vi vilt begeistret. 

Leiligheten er møblert med skreddersydde, håndlagde møbler, laget av kortreiste og miljøvennlige materialer. Her er det bare materialer, som består naturens test for beste kvalitet som gjelder. Sammen med modernismens rene formspråk går materialene og de arkaiske snekkerteknikkene opp i en høyere enhet. Ilan bygger møbler med kjærlighet. Det synes i møblene han lager.

Ilan foreslo løsninger inspirert av Shakerstilen. Han mente designet ville kle Villa Dammen godt. Stilen oppstod sammen med Shakerbevegelsen i Manchester i England på midten av 1700 – tallet. Bevegelsen ble tatt med over til USA, der bevegelsen blomstret og håndverkerne utviklet sitt særegne design. Shakerdesign har en tydelig bruksrettet form, og et stilrent formspråk. Dens hensynsfulle og nøysomme stil kommuniserer godt med Villa Dammens geometriske bygningskropp, med sine rene linjer og symmetri. En slags matematisk estetikk uten kaos og røre. En ren og sann logikk uttrykt i fysisk form. Noen har tenkt lure tanker for lenge lenge siden. Her er ingen unødvendige spikre, skruer eller duppedingser for å få det til å stå rett. Less is more!

 

Sin egen stil

Hvem sin stil er det egentlig som trer frem i Villa Dammens interiør? Vanskelig å si. Er det møbelsnekkeren sin? Er det vår? Er det inspirasjonen fra alle magasinene vi har lest og studert? Det er nok egentlig ingenting av dette. Hvis det er noen sin stil, som trer frem, er det nok Villa Dammens egen, i form av arkitekten Ragnar Dahl. Istedenfor å tilføre rommene et mylder av stilarter prøver vi å tilpasse oss hans valg, fra den tiden huset ble tegnet i 1925. Vi kommer ikke til å lage et tidsbilde, men ønsker å opprettholde ynden og sjelen. Da gjelder det å holde på enkelheten og de rene linjene.

Dette er en underlig og spennende prosess. Vi startet ut som ivrige, utålmodige og beslutningshungrige oppussingsentusiaster. Etter å ha bodd i et kulturhistorisk smykke noen måneder, har vi nå etterhvert blitt mer og mer langsomme, ettertenksomme oppussere. Vi bruker tid på rare ting – masse masse tid, på å tygge, undre og lytte til huset. Litt sånn Åndenes makt “Interiør Edition”. Tålmodighet og langsomme tanker har blitt en dyd av nødvendighet, i vår jakt etter de gode løsningene. Det er nettopp gjennom god tid istedenfor dårlig, at vi kommer frem til de gode løsningene. Løsningene er ikke nødvendigvis dyre. Men de er best – for oss, og for huset.

Møbelsnekker Ilan Egoz` kjøkkenhylle til Villa Dammen. Alle materialene er kuttet fra vanlig 2" x 4"

Møbelsnekker Ilan Egoz` kjøkkenhylle til Villa Dammen. Alle materialene er kuttet fra vanlig 2″ x 4″

 

Fra hull til hyller

Når vi først måtte investere i et nytt kjøkken ville vi at det for en gangs skyld skulle vare. Valget falt på heltre. Leverandøren kunne tilby et utvalg av håndtak til skuffene. Kjøkkenhåndtakene ble til slutt frest ut og pusset for optimalt taktilt behag. Prosessen ble drevet fram av Ilan sin erfaring og øye for gode løsninger. Når valget til slutt falt på hull, istedenfor håndtak, begynte diskusjonen om hvor viktig det egentlig er at formen på det tomme hullet er god å ta tak i, når små og store skulle putte to eller tre finger inn for å åpne skap og skuffer. Vi skal tross alt ta i disse tomrommene over 100 000 ganger, så det er viktig at de er så behagelige at vi glemmer dem. Løsningen ble vakker, elegant, funksjonell og behagelig, både for voksne og barn.

Vi får bare mer og mer sansen for denne enkle og geniale Shakerinspirerte stilen. Det begynte med håndtakene i kjøkkenet, og har fortsatt med hyller til kjeler, tallerkner og glass. Så bar det videre med utforming av overstrømningsventiler, hvor luften fra masseovnen skulle sige opp i annen etg. Nå sist ble det hyller til luer og votter og garderoben i vindfanget. Her fikk Ilan oppdraget om å tilføye noe visuelt gøy for barna. Hver gang har Ilan kommet opp med løsninger som svarer på våre praktiske behov, og vårt håp om at det nye grepet kommuniserer med hovedkonstruksjonen i Villa Dammen.

Møbelsnekker Ilan Egoz`sin kjøkkenhylle til Villa Dammen

Møbelsnekker Ilan Egoz`sin kjøkkenhylle til Villa Dammen

Effekten av kvalitet

For oss har det å re – novere og re – designe blitt litt som kunsten å reparere en motorsykkel. Det ligger mye oppmerksomhetskrevende ro og hvilepuls i å pusse opp et gammelt hus. Skjønnheten vi får tilbake åpner opp for opplevelser av å komme litt nærmere de dype mønstrene i livet. Den vakre enkelheten gir oss muligheten til å bli mer oppmerksom på det som omgir oss. Det danner rammen for det, som skjer oss mennesker i mellom.

Redusering av visuelt rot og røre øker utvilsomt konsentrasjonen vår. Vi er mindre stresset og mer åpne. Gleden over å renovere et gammelt hus er ikke bare godt for husets sjel. Det er godt for vår egen også. Tenk at huset har en så stor og dyp effekt på kvaliteten på livene våre. Mon tro om det er spesielt for oss, eller om dette er universelt?

Klesskap i gangen, laget av møbelsnekker Ilan Egoz

Klesskap i gangen, laget av møbelsnekker Ilan Egoz

 

ANTON OG SØLVPILEN – om små energitiltak i hverdagen

Av VillaDammen

Anton, faren til Emil fra Lønneberget, går barføtt om morgenen. Ikke for å la tærne kjenne på tregulvet når han nyter morgenkaffen på kjøkkenet. Men for å spare skoene sine for unødig slitasje. Han mener at ett par, som ikke holder det gående mer enn ti år av gangen, er bortkastede penger. Anton forsøker uten hell å overbevise mor til Emil om økonomien i sparetiltaket sitt.

Energi til oppvarming av tappevann kan reduseres med endrede vaner.

Energi til oppvarming av tappevann kan reduseres med endrede vaner.

Mange vokser opp med disse velmente rådene om nøysomhet, som skal sikre at familien har et sunt og godt inneklima, og at en ikke kaster bort dyrebare ressurser og energi. Da tenker jeg på slikt, som å lukke kjøleskapsdøren raskt, “her trengs det å luftes, gutten min!”, og å slå av lyset når en forlater et rom. Formaningene er som regel, en salig blanding av sunn fornuft og ren fanatisme. Å lufte badet etter en dusj er et eksempel på det første. Å bruke begge sider av dopapiret et eksempel på det andre.

Diskusjonene om hva som er gunstige energitiltak og hva som monner foregår rundt om i norske hjem og på statsmininsterens kontor. Men hva monner egentlig, og hva lønner seg? Det er ikke til å komme utenom at vi har Europas laveste strømpriser. På sommerferie i Danmark i 2014 betalte vi 2,50 kr/kWh når vi leide en hytte, mens det i Norge kostet rundt 0,75kr for hver kWh. For sparetiltak, som ikke går på oppvarming, er det derfor vanskelig å finne noen annen motivasjon enn at måtehold er asketens gull.

Mer om det straks, men først litt om indianere og koner.

Her i familien utfordres vi av både det ene og det andre. Det er ingen tvil om at jeg er familiens energifanatiker, og den største eksponenten for mer eller mindre vitenskapelige forsøk på å unngå unødvendig bruk av energi. Jeg har etterhvert blitt rundere i kantene, og innser at livskvalitet og trivsel i mange settinger trumfer muligheten for littebittegrann lavere energibruk. Med en enkel energimåler fra Clas Ohlson tok jeg i forrige uke en runde i Villa Dammen. Jeg har gjort dette andre steder vi har bodd og erfaringen er at kunnskapen forsterker valg og adferd, som er energisparende. I samspillet mellom mennesket og omgivelsene er forståelsen av hvordan disse forholdene fungerer, følelsen av kontroll og evne til å påvirke en sikker resept for trygghet og rasjonell oppførsel. Jeg har altså luket bort den verste fanatismen.

Noe tviholder jeg imidlertid på av den enkle grunn at jeg, siden Sølvpilen fantes i bladhyllene, ville bli indianer når jeg ble stor. De var så kloke og fornuftige. 

En livsfilosofi basert på enhet med naturen og ressursgrunnlaget virket umiddelbart logisk. Blekansiktene representerte den strake motsetningen. De turet frem og ødela det de kom over. De separerte seg fra omgivelsene og ville bygge seg inn i himmelen med et altoverskyggende fokus på økonomisk vekst og velstand. Stilt overfor enorme intellektuelle og etiske probelmstillinger pleier jeg å spørre meg selv; “hva ville en indianer gjort?” “Skrudd av lyset i dette rommet, som ikke er i bruk. Jaha, ja.”

Jeg har fått aksept for at vi trekker ut støpselet for TV, modem, ruter og internett- boksen før vi legger oss. Som regel gjør jeg dette når vi forlater huset også. Til gjengjeld er det null aksept for å slå av lyset i entreen. Dette er et rom vi ikke varmer opp og heller ikke et rom hvor mennesker oppholder seg spesielt lenge. Jeg ser overhodet ingen logikk i at et rom uten mennesker trenger belysning. Min bedre halvdel, derimot, mener at det går en hårfin grense mellom energieffektiv nøysomhet og gjestfri fattigdom.

Hun hevder entreen er et av de viktigste rommene i huset, og at det er en selvsagt ting at man møter omverden med lys og vennlighet. For henne skal entreen være opplyst, ryddig og imøtekommende når man trer inn eller ut. Vi har ikke helt landet diskusjonen enda. Jeg slår av, og hun slår på. Vår muntre mikrodiskusjon gir en blinkende effekt i nabolaget, der vi ubevisst slår av og på lyset i kjærlig avhengighet til adferdsmønstre innprentet i oss gjennom vår egen oppvekst. For å sette det i perspektiv så kan denne lyspæren på 6 Watt stå på døgnet rundt ett helt år og koste oss rundt 40 kroner. Da vinner kosen, hjerterommet og rausheten.

Vi begynner å få dreisen på energieffektiviseringen, og litt etter litt bygger vi nye og mer bærekraftige vaner tilpasset livet i Villa Dammen. Til alle dere som lurer på hva som monner, hva som er lurt å gjøre, og hva som lønner seg, er det bare å starte jakten i eget hjem. Her er en liste over noen av de små tiltakene vi foretar oss, fornuftige eller ei. Vi kan anbefale å gå til anskaffelse av en enkel energimåler og temperaturmåler med display(helst for flere rom). Så kan diskusjonene kanskje bli mer spennende og målrettede.

 

Energitiltak i det små for Villa Dammen:

  • Vi slår av standbyforbruk: i lamper, PC`er, modem, ruter, TV`er, ladere etc (150kWh spart årlig for strømskinne med TV, modem, ruter og tv-boks. 5kWh for stuelampe med “nattlys” på bryteren.
  • Vi koker opp mengden tevann til det faktiske behovet, istedenfor å koke opp en hel kanne okke som. En vannkoker er mer effektiv til å varme opp vann enn komfyren, men det betyr lite hvis du varmer opp full kanne når du bare skal ha en kopp te. Energimåleren viste at denne endringen i adferd sparer oss for 30kWh i året. Altså ikke noe man knekker ryggen over, men min indre indianer sitter ved leirbålet og er godt fornøyd.
  • Vi skyller med kaldt vann istedenfor varmt.
  • Lufttørking (istdenfor tørketrommel) av klesvask sparer i overkant av 1 kWh hver gang.
  • Vi bruker ikke lenger vaskemaskin eller oppvaskmaskin til å rydde. Vi fyller de nå hensiktsmessig fulle, med klær og oppvask som faktisk trenger å gjøres rene.
  • Når dagen er over lukker vi lufteventilene i rom som ikke er i bruk. Feks, i stuen.
  • Vi slår av dusjen når vi såper oss inn, og slår det på igjen når alt skal skylles av. Vi står fremdeles og lar det varme vannet renne i ren eufori – bare ikke like lenge som før. En gjennomsnittelig dusj tar i dag ca. 5 minutter. For hvert minutt med rennende vann bruker vi 0,5 kWh. Dette sparer vi noen tusenlapper på i året.
  • Forsøk har vist at hvis du visualiserer energibruken så er du mer troendes til å redusere forbruket. Vi har et display for temperatur og luftfuktighet målt i fire rom, kjøpt på Clas Ohlson.

Oppsummert er det lite, privatøkonomisk sett, å hente for oss på de små tiltakene. Med tiden har vi gått over til tekniske innretninger og belysning, som er energigjerrige. Da er det oppvarmingen som monner. For eksempel er det en tommelfingerregel at du senker oppvarmingsutgiftene med 5% for hver grad du senker gjennomsnittstemperaturen. For en enebolig vil oppvarmingsbehovet vanligvis ligge mellom 20 000-30 000 kWh. For vår familie på fire kan tappevannsoppvarming forventes og ligge mellom 4000-5000 kWh. Hvis du vil spare inn og gå over til en mer bærekraftig adferd er det gode tiltak for oppvarming og bruk av oppvarmet vann du bør fokusere på. Slike tiltak kan kjøpes, men forbruket kan i aller høyeste grad, påvirkes gjennom din adferd.

VEDFYRING 2.0 – om urmennesket som bærekraftig trendsetter

Av VillaDammen

Det er noe med oss nordmenn og vårt forhold til levende ild.

Vi bare må ha det – for kosens skyld – for ro, tilbaketrekning og ettertanke. Når de moderne og energieffektive oppvarmingsløsningene skviser ut vedovnen, beholder vi kopiene uten lukt og uten varme. Ikke helt det samme, men de ligner litt. Denne artikkelen er skrevet i kjærlighet til vedovnen, i et forsøk på å peke ut en mer bærekraftig vei enn elektrisitet når norske boliger skal varmes opp.

Morgenkaffe foran masseovnen

Morgenkaffe foran masseovnen

Det har utvilsomt blitt båret mye ved på tomten til VillaDammen. I redskapsskjulet finner vi tidsvitner, som øks og sagblader, merket av tidens tann. Da VillaDammen ble bygget (1935) brukte norske husholdninger i snitt 2 500 kWh elektrisitet pr. år. Samme år satte Oslo Lysverker i gang et prøveprosjekt, med bruk av panelovner til oppvarming av boliger. Siden har vi fått varme i gulv og tettere og tettere hus.

I 2014 er vedfyring på vikende front, selv om den fremdeles er den viktigste attåtvarmen i norske boliger. Utveksling av ved kan helt klart karakteriseres som en alternativ valuta, der selvtekt og gode naboskap sørger for et fungerende ”gråmarked” med minmalt behov for kvitteringer og momsregnskap. Det er vanskelig å estimere eksakt hvor mye energi som blir utløst i sprakende ovner rundt omkring. En regner med at det utgjør rundt 6-7 TWh (terrawattimer) av ca 45 TWh brukt i norske husholdninger årlig.

Hvorfor slukkes så flammene rundt om i norske husholdninger? To viktige grunner er økte forventninger til hva komfort bør være og bedre isolerte boliger. I Norge har vi en jevnt fordelt velstand og et godt organisert jobbmarked. Våre investeringer dreies i større og større grad mot å få mer kvalitet og selvrealisering ut av fritiden vår. Samtidig ønsker flere og flere av oss et varmt og godt inneklima, som innebærer at vi involverer oss minst mulig. Vi har mye vi skal rekke, og tidsklemmen krever prioriteringer. Vi ønsker oss automatisk regulerte boliger. Vi ønsker at varme- og komfortnivået er optimalt fra øyeblikket vi åpner døren og trår over dørterskelen. Da blir styringssystemer og nettbrett tidsriktige alternativer til å hente og stable ved. Dette er ihvertfall et fremtredende trekk ved de «energismarte og attraktive» boligene Enova ønsker å kna ut av en aldrende norsk boligmasse.

Under disse forutsetningene må vedovnen vike. Ved må stables, lagres og bæres inn under alle slags klimatiske forhold. Temperaturen er på ingen måte jevn. Den er tvert i mot forutsigbart eksplosivt stigende og levende. I tillegg kommer vurderingen om man skal opprettholde overtemperatur med en schizofrent blandet bekledning av ullsokker, tøfler og t-skjorte, eller om en skal la reaktoren dø ut og på ny kjenne på fenomenet kulde?

I nye boliger er det sjelden spørsmål om man skal fyre. Oppvarmingsbehovet er så lavt at en liten vedovn lett dekker effektbehovet i en middels stor enebolig på en vinterdag. Da blir det fort varmt i det rommet ovnen er plassert. Hvis en i tillegg ikke tenker på å slå av varmegjenvinneren på det balanserte ventilasjonsanleggget, får en luft på 20 grader celsius pluss blåst ut i alle rom. Selvfølgelig i tillegg til varmen, som allerede står på. Hvorfor dra til syden når en kan bli overopphetet i egen bolig?

I en godt isolert bolig, bygget og optimalisert for elektrisk, lavtemperaturvarme fra varmepumper og ventilasjonsanlegg, er det ikke bare overtemperaturen som gjør det ugreit å være vedovn om dagen. Dagens boliger er også tette. Mye, mye tettere en gårsdagens. Grunnen er at luft, som sniker seg inn gjennom sprekker, også må varmes opp. Hvis kald luft kan snike seg inn, kan du være sikker på at den sniker seg ut igjen, når den er varm!

I moderne byggeteknikk er en meget opptatt av at dette ikke skal skje. Vi vil ha kontroll på energibruken, og vi ønsker oss en tett bolig. Ved å tette slik at lekkasjetapene blir minimale, reduserer vi oppvarmingsbehovet. Gevinsten økes ved at du nå kan styre hvor mye luft som kommer inn, og hvor mye som går ut. Når man vet hvor luften går ut, får en mer varme ut av varmegjennvinneren, som igjen overføres til luften på vei inn. Dette kalles balansert ventilasjon med varmegjenvinning.

Hvor ble det av den sansefulle vedovnen som utvilsomt både luktes, høres og kjennes? Byggeforskriften krever at boligen må tilføres 1,2 kubikkmeter luft per kvadratmeter bruksareal i timen. Hvis boligen er 200 kvadratmeter, og har en maskin, som passer på luften som går inn og ut, gir den deg 240 kubikkmeter luft i timen. En vedovn krever 3 – 400 kubikkmeter i timen. Det er rett og slett for lite luft i boligen din til at flammen vil brenne kraftfullt og rent.

Boliger, som bruker lite energi til oppvarming, betyr ikke lave totale klimagassutslipp. For hva skjer når en gammel bolig skal rehabiliteres, eller snarere oppgraderes til dagens ideal? Lavenergi- og passivhus, slik de bygges nå, har en utpreget avhengighet av elektrisitet. I tillegg kommer en enorm materialbruk, sammenlignet med en mer tilbakeholden og fotavtrykkfokusert rehabilitering.

Energibehovet til oppvarming er klart større i en dårligere isolert bygning. I en gammel bolig er det imidlertid mye lettere å bruke en «reell» fornybar energikilde – som ved. Hvis en tyr til en god blanding av passive tiltak (grep som ikke krever strøm for å fungere) og aktive tiltak (som krever strøm) kan en få mye varme og god fordeling av den i en gammel bolig. Planlegger du en rehabiliteringen for et lavt og energieffektivt forbruk av strøm, burde slike løsninger være Kinderegget politikerne leter etter.

Norsk forbruk av elektrisitet er hovedsakelig basert på vannkraft, og således fornybar. Men norske politikere ønsker å dreie forbruket fra oppvarming av boliger over til mer samfunnsnyttige behov som samferdsel og industri. Da må vi boligeiere ta vår del av ansvaret ved å redusere vår bruk av strøm til oppvarming. For miljøet er det utvilsomt et gode at vi utnytter ressurser i umiddelbar nærhet og, som definitivt, er fornybare og bærekraftige.

Markedsdirektøren for Jøtul, ble spurt om vedovnens endetid var nær. «Vedovnen er en del av urmennesket», svarte han. Markedsaktørene responderer på utfordringene og endrer utformingen av ovnene. De blir mindre i størrelse og avgir mindre varme, eller lagrer varme i vann og fast masse. For den jevne forbruker er visstnok ikke energiøkonomi det viktigste. I følge forsker Åsne Lund Godbolt (NTNU) er vi boligeiere langt mer opptatt av komfort, miljø- og klimahensyn når vi investerer i oppvarming. Da bør vedfyring vurderes svært nøye. Kakkelovner, klebersteinsovner og masseovner er gode eksempler på varmelagrende ovner, som har mye å by på både i gamle og nye boliger – når vi nå skal over i fornybarsamfunnet. Teknologene vil neppe like at vedovnen skviser ut det balanserte ventilasjonsanlegget. Men for en gammel oppvarmingsrev som vedovnen er det verdt å rekke opp hånden og si at joda, vedfyring og naturlig ventilasjon er bærekraftige trendsettere – fremdeles.

 

PUSTENDE HUS – om klima inne

Av VillaDammen

Hvor blir det av alle litrene med fuktighet, som vi mennesker produserer hver dag?

Og hva med de 12 kiloene med luft som vi puster inn i døgnet – hva består de av? Hvordan får vi til et rent og godt klima – inne i et gammelt hus?

inneklima

Min Bestemor luftet alltid huset sitt to ganger om dagen. Dørene stod på vid gap. Ny frisk og kald luft trakk inn i hele huset med et forfriskende gisp. Dette gjorde hun hver morgen og sent om aftenen. Min bestemor, hadde mange ritualer. Å skifte ut all luften i huset var et av dem. Hun elsket frisk og ny luft i huset og for henne var dette ett av flere viktige ritualer som bidro til godt innemiljø. Den viktigste effekten av dette ritualet var at hun kvittet seg med fukt og uren luft som hun og bestefar produserte i løpet av et døgn. God luftutskifting handler om god helse – for oss, og for huset.

Økt fokus på innetemperatur, energibruk og komfort gjør at vi nordmenn etterisolerer husene våre som aldri før. Flytter du inn i en ny bolig har inneklimaet vært et tema hos utbygger. Nye tekniske krav til alle nye bygg i Norge sørger for det.

Har du kjøpt et gammelt hus kan det derimot være så som så med inneklimaet. Her trenger vi kunnskap og egeninnsats. Utbredt bruk av plast i vegger og tak er et tiltak mange av oss benytter oss av, men som kolliderer helt med gamle boligers måte å takle luftfuktigheten på. Fordi vi forbrukere ikke vet hvordan hus puster og lever, lager vi hus som puster dårlig. I mange tilfeller ender vi nordmenn opp med et inneklima som er mer forurenset enn luften ute.

Hva er best for inneklimaet i VillaDammen? Hva ønsker vi for oss og barna våre? Dette har vi tenkt mye og nøye over.

En familie på fire, som vår, produserer ca. 25 liter fuktighet i døgnet – med andre ord adskillig tonn fukt i året. Dette er fuktighet som huset må kvitte seg med kontinuerlig, om ikke vi skal pådra oss luftveisutfordringer, hodepine og allergier. Ikke ønsker vi sopp og fuktskader heller. Det viktige blir derfor å legge til rette for et hus som kvitter seg med fukten vi som bor der produserer.

I tillegg til å velge naturlige materialer som ikke avgir helseskadelige gasser er det viktig at luftfuktigheten kan tas opp eller bevege seg gjennom ventilasjon, vegger, tak og gulv. For mye trekk vil man selvfølgelig minimere, men at luft beveger seg inn og ut av et gammelt hus er en helt essensiell del av det å holde konstruksjonen tørr.

Hva er så svaret for oss? Ved å velge naturlige materialer som heltre og stein slipper vi unaturlige gasser i huset. Ved å sette inn ventiler/lufteluker, og å gjøre som min bestemor, kommer vi langt med å kvitte oss med fuktigheten når behovet er der.

Takk og pris har vi et gammelt hus med småsprekker og uttettheter, hvor luften siver ut og inn som VillaDammens åndedrett.

« Forrige side
Neste side »

Siste høyttenkning

  • De gamle klassikerne
  • Trehyttedrøm
  • Tider skal komme – om tider som ruller hen
  • Hvordan fjerne oljetank?
  • Give me convenience or give me death
  • Oh , my app!
  • Når nettene blir lange
  • Inneklimaets forkjempere
  • FRISK LUFT SØKER BOLIG – Om naturlig og balansert ventilasjon
  • TERMODYNAMISK LISSEPASNING – Om varmelagring og overflatebehandling

Hva & Hvordan

  • Hvordan bygge klimanøytralt?
  • GI OSS I DAG VÅR DAGLIGE STRØM
  • Taket vårt – Den femte fasade
  • TETTING
  • MASSEOVN – fra forelskelse til gnistrende kjærlighet
  • ENERGIEFFEKTIVISERING FOR DUMMIES
  • OM VANN OG VARME
  • ISOLASJON i topp klasse
  • TENKE FORT OG LANGSOMT
  • OM VINDUER – stay true, lissom.

Copyright © 2023 · VillaDammen · Webdesign Ragnhild Hannoschøck