Dammen het den – tomta som ble skilt ut fra gården og solgt til ekteparet Hjalmar og Dorthea en forsommerdag i 1921. Hjalmar og Dorthea skulle bygge hus på landet, et lite stykke utenfor bygrensa. Det beitet kyr på hver side av alleen opp til Lystgården. Inni herregårdskogen løp landeierens tre store Grand Danoiser glefsende rundt og sørget for at ingen forvillet seg inn på stien og søkte skogens ro. Rart å tenke på mens jeg jogger på den tilrettelagte turstien i dag.
Det var allerede bygget flere boliger i området. Hus som hadde fått egne navn som Fredbo og Birkeli. Om Gåsedammen var fylt igjen allerede da, eller om Hjalmar og Dorthea fikk gjort det selv, vet vi ikke. Nærområdets skøyte- og gåsedam skulle nå bli hage med villa. Vår Villa Dammen.
Bustete trær og grønne dinosaurer
Da vi kjøpte huset i 2014 hadde barnebarnet til Hjalmar og Dorthea gjort en iherdig innsats med å rydde opp. Plenen kom frem igjen, men hagen var preget av at det var en god stund siden flittige hender hadde stelt frukttrær, bærbusker, planter og plen, med kjærlig tålmodighet og håp om frodige avlinger fra kjøkkenhagen. Digre 13 meter høye dinosaurer av noen asketrær hadde for lengst tatt over hekken og skyggela store deler av tomta. Gamle sibirerterisbusker strakk seg trassig mellom dinosaurene, som diskrete sukk om at de fremdeles eksisterte. Hvor var det blitt av Dorthea egentlig? Hvor var hun når de trengte henne mest? Gressmatten var full av mose. Hjalmar hadde for sluttet å kalke for lenge siden. Et digert grantre på 15 meter skygget for det som var igjen av sollys i hagen midt på dagen. Av 10 frukttrær, stod tre bustete trær igjen.
Syv stubber vitnet stille om fruktige og saftige tider. Det samme gjorde eplehyllene nede i kjelleren.
En gang, antagelig vis på 1960 – tallet har potetåkeren og grønnsaksbedene blitt dekket til med plen. Plen for pryd, fornøyelse og avslapning. Da var det ut med sjølberging, dyrking av vekster til nytte og pryd, grønt håndverk, flid og tid, og inn med enkel, praktisk hage for fornøyelse og lek. Vi har funnet igjen prydbusker i hekken, og gamle staudesorter langs husveggen. Vi fant Sibiriris, Pioner, Skjærsmin, Floks, Spirea, Clematis, store gamle Tulipaner og roser. Og midt oppi det hele, et element av urørt norsk og vill natur – en værbitt furu!
Hadde Hjalmar og Dorthea en egen plan for hagen til Villa Dammen tro? Ønsket de en arkitektonisk enhet mellom hus og hage? Leverte arkitekten Ragnar Dahl kanskje et totalkonsept for både hus og hage? Tenkte de nytte eller estetikk? Trolig begge deler. Hvorfor finner vi ingen geometriske elementer i hagen, mens huset oser av streng matematisk enkelhet og renhet? Spørsmålene er mange. Vi skulle gjerne hatt en hageprat med Hjalmar og Dorthea. Vi får nøye oss med å lytte etter organiske sukk – små trassige sukk fra gjenlevende pryd- og nytteplanter fra andre tider. Mange av dem er her enda.
Det er utrolig moro å lete. Det kribler i hjerte, hode og beina allerede i det jeg tar hagestøvlene på. Å utforske de myke og rare bladene på en Sibirertebusk, før en egentlig vet hva det er, og sende et bilde over til en venn som har peiling på planter…
Som glade amatører flest, uten antikvarisk hagekunnskap, trenger vi rik tilgang til andres kunnskap og erfaringer. Heldigvis er det mange som vil dele. I tillegg til spesialisten ute på Dyhre Gartneri, som deler raust av sin erfaring og kunnskapsbank, og som kan skaffe det meste, fant vi mye nyttig på:
Legg igjen en kommentar