REHABITAT– om å lytte, velge og dirigere

rehabitat

Vi har bodd i kjedelige hus som har gjort oss til brukere. Og vi har bodd i gode hus som har gjort oss til deltakere og medspillere.

Gode hus formidler noe. Villa Dammen er et godt hus.

rehabitat

Når et hus skal renoveres er det mange valg som må tas rundt hvilke materialer en skal velge. Ikke minst når en også ønsker å bygge for øyet.

[one-half-first]

Arkitekter har den enestående muligheten til å berike vår tilværelse – og fremtiden. Husene de tegner forteller en fortelling, om tiden det ble født i og om hvordan det eldes. Villa Dammen er tegnet av Ragnar Dahl, en norsk arkitekt fra Drammen. Hva ville arkitekt Dahl si om våre valg? Hva ville han ha ment var innenfor, eventuelt utenfor, Villa Dammens visuelle og arkitektoniske identitet?

Rett etter at vi kjøpte huset begynte vi å drømme – kun basert på visningen og prospektet. Vi var nyforelsket i huset og store visjonære drømmer ble tegnet, lagd modeller av og diskutert, mens barna sov. Så overtok vi huset, og vi begynte å oppleve det fra innsiden. Det var da alt forandret seg. Vi begynte å se. Det var lag på lag med historie. Ville det være lurt å finne ut hva vi hadde før vi dundret inn med planene våre? Da ville vi i så fall trenge mye hjelp. Vi inviterte inn ulike folk som har peiling på gamle hus. Sammen med dem så vi ting vi aldri hadde vært i stand til å se uten kyndige tolker, som visste hva de så etter. Begrepet antikvariske prinsipper ga plutselig mening og ble med ett noe spennende, noe fremtidsrettet. I denne etterretningsfasen ble små oppdagelser veldig store.

Da parafintanken skulle tømmes og fjernes gravde gravemaskinen frem en barnesko, som nesten var blitt til jord. Formen var intakt, men materialet var i total oppløsning. Funnet hadde ingen direkte betydning for renoveringen, men timingen ble for oss en symbolsk markør for å lytte mer oppmerksomt til Villa Dammens historie. De premature og visjonære drømmene ble forkastet. Nye ideer, som var mer på bølgelengde med huset, kom til.

[/one-half-first][one-half]

Vi visste begge at vi ville redusere behovet for å bruke fossile og ikke-fornybare energikilder kraftig, og gjøre selve energibruken mer effektiv. Men hvordan gjør en egentlig det i et gammelt hus fra 1935? Moderne byggeteknikker eller gammel strategi? Hvordan skal en få det til – uten å forstyrre og ødelegge husets sjel og karakter?

Dette blir kunsten å ha mange baller i luften samtidig. Valg av materialer til Villa Dammen blir et helt orkester som skal dirigeres. Vi vet ikke nå helt hvordan komposisjonen kommer til å oppleves totalt sett.

Det vi vet er at materialene, og egenskapene de har, og gamle byggeteknikker skal få lov til å spille en fremtredende stemme når vi nå moderniserer huset vårt.

Hva skjer egentlig med et hus hvor materialenes egenskaper får spillerom og boltreplass? Kan det hende at vi som bor i huset og de som kommer på besøk til oss vil oppleve huset annerledes? Hva skjer når materialer får spille sammen i møtet med hverandre og hverandres unike egenskaper? Hva skjer når dansk gran som er lutet og lysnet møter murstein og puss fra Østfold? Virker de forsterkende på hverandre? Vet ikke. Det skal bli spennende å utforske nettopp det. Kan hende vil lyset som faller inn gjennom gamle vinduer og som varmer opp materialer med ulike egenskaper, lage en egen atmosfære – som gjør totalopplevelsen av frokosten annerledes?

Villa Dammen skal bli et hus for hjerte, hode og kropp – et hus der vi som bor der og huset spiller sammen på lag.[/one-half]

65 kommentarer til «REHABITAT– om å lytte, velge og dirigere»

  62. Great article! I appreciate the clear and insightful perspective you’ve shared. It’s fascinating to see how this topic is developing. For those interested in diving deeper, I found an excellent resource that expands on these ideas: check it out here. Looking forward to hearing others’ thoughts and continuing the discussion!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *