Det er noe med oss nordmenn og vårt forhold til levende ild.
Vi bare må ha det – for kosens skyld – for ro, tilbaketrekning og ettertanke. Når de moderne og energieffektive oppvarmingsløsningene skviser ut vedovnen, beholder vi kopiene uten lukt og uten varme. Ikke helt det samme, men de ligner litt. Denne artikkelen er skrevet i kjærlighet til vedovnen, i et forsøk på å peke ut en mer bærekraftig vei enn elektrisitet når norske boliger skal varmes opp.
Morgenkaffe foran masseovnen
Det har utvilsomt blitt båret mye ved på tomten til VillaDammen. I redskapsskjulet finner vi tidsvitner, som øks og sagblader, merket av tidens tann. Da VillaDammen ble bygget (1935) brukte norske husholdninger i snitt 2 500 kWh elektrisitet pr. år. Samme år satte Oslo Lysverker i gang et prøveprosjekt, med bruk av panelovner til oppvarming av boliger. Siden har vi fått varme i gulv og tettere og tettere hus.
I 2014 er vedfyring på vikende front, selv om den fremdeles er den viktigste attåtvarmen i norske boliger. Utveksling av ved kan helt klart karakteriseres som en alternativ valuta, der selvtekt og gode naboskap sørger for et fungerende ”gråmarked” med minmalt behov for kvitteringer og momsregnskap. Det er vanskelig å estimere eksakt hvor mye energi som blir utløst i sprakende ovner rundt omkring. En regner med at det utgjør rundt 6-7 TWh (terrawattimer) av ca 45 TWh brukt i norske husholdninger årlig.
Hvorfor slukkes så flammene rundt om i norske husholdninger? To viktige grunner er økte forventninger til hva komfort bør være og bedre isolerte boliger. I Norge har vi en jevnt fordelt velstand og et godt organisert jobbmarked. Våre investeringer dreies i større og større grad mot å få mer kvalitet og selvrealisering ut av fritiden vår. Samtidig ønsker flere og flere av oss et varmt og godt inneklima, som innebærer at vi involverer oss minst mulig. Vi har mye vi skal rekke, og tidsklemmen krever prioriteringer. Vi ønsker oss automatisk regulerte boliger. Vi ønsker at varme- og komfortnivået er optimalt fra øyeblikket vi åpner døren og trår over dørterskelen. Da blir styringssystemer og nettbrett tidsriktige alternativer til å hente og stable ved. Dette er ihvertfall et fremtredende trekk ved de «energismarte og attraktive» boligene Enova ønsker å kna ut av en aldrende norsk boligmasse.
Under disse forutsetningene må vedovnen vike. Ved må stables, lagres og bæres inn under alle slags klimatiske forhold. Temperaturen er på ingen måte jevn. Den er tvert i mot forutsigbart eksplosivt stigende og levende. I tillegg kommer vurderingen om man skal opprettholde overtemperatur med en schizofrent blandet bekledning av ullsokker, tøfler og t-skjorte, eller om en skal la reaktoren dø ut og på ny kjenne på fenomenet kulde?
I nye boliger er det sjelden spørsmål om man skal fyre. Oppvarmingsbehovet er så lavt at en liten vedovn lett dekker effektbehovet i en middels stor enebolig på en vinterdag. Da blir det fort varmt i det rommet ovnen er plassert. Hvis en i tillegg ikke tenker på å slå av varmegjenvinneren på det balanserte ventilasjonsanleggget, får en luft på 20 grader celsius pluss blåst ut i alle rom. Selvfølgelig i tillegg til varmen, som allerede står på. Hvorfor dra til syden når en kan bli overopphetet i egen bolig?
I en godt isolert bolig, bygget og optimalisert for elektrisk, lavtemperaturvarme fra varmepumper og ventilasjonsanlegg, er det ikke bare overtemperaturen som gjør det ugreit å være vedovn om dagen. Dagens boliger er også tette. Mye, mye tettere en gårsdagens. Grunnen er at luft, som sniker seg inn gjennom sprekker, også må varmes opp. Hvis kald luft kan snike seg inn, kan du være sikker på at den sniker seg ut igjen, når den er varm!
I moderne byggeteknikk er en meget opptatt av at dette ikke skal skje. Vi vil ha kontroll på energibruken, og vi ønsker oss en tett bolig. Ved å tette slik at lekkasjetapene blir minimale, reduserer vi oppvarmingsbehovet. Gevinsten økes ved at du nå kan styre hvor mye luft som kommer inn, og hvor mye som går ut. Når man vet hvor luften går ut, får en mer varme ut av varmegjennvinneren, som igjen overføres til luften på vei inn. Dette kalles balansert ventilasjon med varmegjenvinning.
Hvor ble det av den sansefulle vedovnen som utvilsomt både luktes, høres og kjennes? Byggeforskriften krever at boligen må tilføres 1,2 kubikkmeter luft per kvadratmeter bruksareal i timen. Hvis boligen er 200 kvadratmeter, og har en maskin, som passer på luften som går inn og ut, gir den deg 240 kubikkmeter luft i timen. En vedovn krever 3 – 400 kubikkmeter i timen. Det er rett og slett for lite luft i boligen din til at flammen vil brenne kraftfullt og rent.
Boliger, som bruker lite energi til oppvarming, betyr ikke lave totale klimagassutslipp. For hva skjer når en gammel bolig skal rehabiliteres, eller snarere oppgraderes til dagens ideal? Lavenergi- og passivhus, slik de bygges nå, har en utpreget avhengighet av elektrisitet. I tillegg kommer en enorm materialbruk, sammenlignet med en mer tilbakeholden og fotavtrykkfokusert rehabilitering.
Energibehovet til oppvarming er klart større i en dårligere isolert bygning. I en gammel bolig er det imidlertid mye lettere å bruke en «reell» fornybar energikilde – som ved. Hvis en tyr til en god blanding av passive tiltak (grep som ikke krever strøm for å fungere) og aktive tiltak (som krever strøm) kan en få mye varme og god fordeling av den i en gammel bolig. Planlegger du en rehabiliteringen for et lavt og energieffektivt forbruk av strøm, burde slike løsninger være Kinderegget politikerne leter etter.
Norsk forbruk av elektrisitet er hovedsakelig basert på vannkraft, og således fornybar. Men norske politikere ønsker å dreie forbruket fra oppvarming av boliger over til mer samfunnsnyttige behov som samferdsel og industri. Da må vi boligeiere ta vår del av ansvaret ved å redusere vår bruk av strøm til oppvarming. For miljøet er det utvilsomt et gode at vi utnytter ressurser i umiddelbar nærhet og, som definitivt, er fornybare og bærekraftige.
Markedsdirektøren for Jøtul, ble spurt om vedovnens endetid var nær. «Vedovnen er en del av urmennesket», svarte han. Markedsaktørene responderer på utfordringene og endrer utformingen av ovnene. De blir mindre i størrelse og avgir mindre varme, eller lagrer varme i vann og fast masse. For den jevne forbruker er visstnok ikke energiøkonomi det viktigste. I følge forsker Åsne Lund Godbolt (NTNU) er vi boligeiere langt mer opptatt av komfort, miljø- og klimahensyn når vi investerer i oppvarming. Da bør vedfyring vurderes svært nøye. Kakkelovner, klebersteinsovner og masseovner er gode eksempler på varmelagrende ovner, som har mye å by på både i gamle og nye boliger – når vi nå skal over i fornybarsamfunnet. Teknologene vil neppe like at vedovnen skviser ut det balanserte ventilasjonsanlegget. Men for en gammel oppvarmingsrev som vedovnen er det verdt å rekke opp hånden og si at joda, vedfyring og naturlig ventilasjon er bærekraftige trendsettere – fremdeles.
Legg igjen en kommentar