VillaDammen

oppussing for bærekraft og bevaring

  • Høyttenkeren
  • Hva & Hvordan
    • Hvordan bygge klimanøytralt?
    • GI OSS I DAG VÅR DAGLIGE STRØM
    • Taket vårt – Den femte fasade
    • TETTING
    • MASSEOVN – fra forelskelse til gnistrende kjærlighet
    • ISOLASJON i topp klasse
    • TENKE FORT OG LANGSOMT
    • OM VINDUER – stay true, lissom.
    • OM VANN OG VARME
    • ENERGIEFFEKTIVISERING FOR DUMMIES
  • Prosjektet
    • Mål og mening
  • Historien
  • Om oss
    • Om oss
    • Samarbeidspartnere
  • Kontakt
  • Menyvalg
Du er her: Hjem / Blogg

HAKK – om aldring i skjønnhet

Av VillaDammen

Gammel. Hva tenker du når du hører ordet?

Det er noe håpløst utdatert med våre assosiasjoner til ordet gammel – som definitivt er klare for skraphaugen.

bilde bloggartikkel

Jeg kan forstå at folk misliker å bli kalt for gammel. Det jeg ikke forstår er at ikke flere børster støv av sin egen årgang og viser den frem i all sin intensitet, kvalitet og dybde. For ingenting kan i virkeligheten måle seg med autentisk levende liv. I all sin utstråling.

Når folk spør hvor gammel jeg er legger jeg alltid på litt. Hvert tilbakelagte år er en ny skuff i mitt store kunnskapsskatoll. Litt flere hakk i lakken, litt klokere og litt mer erfaren og tryggere for hvert år som går. Omringet av et samfunn hvor frykten for å virke gammeldags er kvelende kortpustet, lever jeg i en tilværelse hvor jeg gleder meg over å bli eldre – år for år.

VillaDammen fyller 80 neste år. Stille, tålmodig og tappert har hun drømt om en ny blomstring. Nå er den på vei – på hennes premisser. VillaDammen pusses nå opp med stort og smått – slik alle 80 åringer fortjener. Hun vil ikke få innlagt en eneste silikonprotese eller botoxinnsprøytning for å få fasaden til å svulme. Tvert i mot. Hennes elde og årgang skal rendyrkes og behandles i tråd med helhetens skjønnhet. Gamle damer er opptatt av kvalitet og verdighet. Her det blir ingen short cuts. God gammel årgang krever kunnskap, ekspertise og godt håndlag. Siden vi ikke har den, må vi lete den opp.

Astrid Nøkkelbye Heiberg, statssekretær i helsedepartementet, skal lede et utvalg som skal definere fremtidens strategier for norsk seniorpolitikk. I følge Astrid handler frykten for å bli gammel om frykten for å bli tilsidesatt. En frykt for ikke lenger å være aktuell og tilstede der det skjer. Det er sikkert mange som kjenner på denne frykten – både gamle og unge. Vi er gode på å bekymre oss i dette landet. Men frykten må kunne møtes på flere måter. En av dem er å gå den i møte.

Hva er det egentlig som gjør at så mange får godfølelsen av å tre inn i gamle hus? Hva er godt med gamle hus? Veldig vanskelig å si. For oss handler det om et ønske om noe ekte og solid. Noe som tåler løpende barn gjennom huset, tåler bestefedre som skvetter kaffe på gulvet og at mor dasker håndflaten i dørkarmen når hun synes nok er nok. Gode hus har hakk. Ikke stygge hakk, men vakre hakk. Det er forskjell på det. Gamle hus har masse masse hakk og arr – inngraverte minner i materialer som både tåler og blir vakrere med tiden. Å eldes med verdighet handler om vakre hakk og om slitasje der en vil ha den.

Alt av skjønnhet som ikke har praktisk bruk og nytte, gir etter hvert avsmak og må kontinuerlig flyttes på eller byttes ut.

Når en har vært ungdom på 80 – tallet og stupt ut i voksenlivet på 90 – tallet, har det vært en god del bruk og kast. Søppelberg av kunstige industrialiserte produkter som er laget nettopp for ikke å vare, men forbruke. Mange av oss er nå trøtte av ting som ikke varer. Skjønnhet som ikke har noen praktisk bruk og nytte, gir etter hvert avsmak og har en lei tendens til kontinuerlig å måtte flyttes på eller byttes ut. Skal vi heller vise barna våre at det å finne frem til vakre, funksjonelle og nyttige løsninger, som tåler trendanalysenes hastige variasjoner, er langt mer fremtidsrettet og bærekraftig?

 

ISROSER – om ullsokker og ved

Av VillaDammen

Jeg reflekterte egentlig aldri noe særlig over hvorfor de ble borte, men jeg så aldri isrosene igjen.

Jeg kunne stå på tærne og studere disse vakre fraktalene, som noe inni meg aldri fikk nok av.

ved

“Isroser er en utdødd art i den norske faunaen. De forsvant ut av livet mitt tidlig på 90 – tallet – da mine foreldre skiftet vinduet i gangen opp til soverommene.”

Den uoppvarmede gangen forble uoppvarmet. Motviljen min mot å trå over dørstokken til soverommet om morgenen – forble like sterk som før. Pappa slapp et gjentagende vedlikeholdsproblem. Mamma slapp et gjentagende rengjøringsproblem. Og isrosene var borte for alltid.

Som en ung, pubertal og problemsøkende hannvalp så jeg på denne selvpåførte kulden som en klar karakterbrist hos mine foreldre. At det skulle være så inni helvetes kaldt hele tiden! Vi hadde godt med panelovner. Alle plassert under hvert sitt vindu. Det var bare det at så lenge de stod på 18 grader så gjorde det liksom ikke så stort inntrykk. Min klaging over kulden ble møtt med formaninger om å ta på tykkere sokker eller genser. For mamma og pappa er nøysomhet en dyd.

Det var noe helt annet når det ble tent i peisen. Med en stor hage med gamle trær hadde vi god tilgang på råstoff til peisen. Når pappa hogget ved stod jeg klar til å samle opp kubber og stable dem i carporten.

Etter hvert fikk jeg jobben selv. Tydeligvis var jeg tidlig gammel nok til å hente inn gullet fra egen hage, etter behov. Jeg la kubbene på glørne. Satte meg ved ovnen. Dyttet litt på kubbene. Blåste på dem til det sprakte. Glørne ble hvite og gnistene fløy. Good times!

Nå, i det nye, gamle huset vårt, ønsker vi å legge til rette for ytterpunktene. Opplevelsen av kulde er en viktig del av opplevelsen av varme. Kontrasten legger til rette for en hel del gode opplevelser rundt komfort, familieliv, skiftende årstider, morgen og kveld. Vi vet at en vedovn raskt varmer opp en kald stue. Det gjør ingenting at det er far som tripper ned på kaldt kjøkkengulv om morgenen vinterstid. Legger i ovnen. Kjenner huset bli varmet opp. Så får barna venne seg til å hente ved.

 

 

REHABITAT– om å lytte, velge og dirigere

Av VillaDammen

Vi har bodd i kjedelige hus som har gjort oss til brukere. Og vi har bodd i gode hus som har gjort oss til deltakere og medspillere.

Gode hus formidler noe. Villa Dammen er et godt hus.

rehabitat

Når et hus skal renoveres er det mange valg som må tas rundt hvilke materialer en skal velge. Ikke minst når en også ønsker å bygge for øyet.

Arkitekter har den enestående muligheten til å berike vår tilværelse – og fremtiden. Husene de tegner forteller en fortelling, om tiden det ble født i og om hvordan det eldes. Villa Dammen er tegnet av Ragnar Dahl, en norsk arkitekt fra Drammen. Hva ville arkitekt Dahl si om våre valg? Hva ville han ha ment var innenfor, eventuelt utenfor, Villa Dammens visuelle og arkitektoniske identitet?

Rett etter at vi kjøpte huset begynte vi å drømme – kun basert på visningen og prospektet. Vi var nyforelsket i huset og store visjonære drømmer ble tegnet, lagd modeller av og diskutert, mens barna sov. Så overtok vi huset, og vi begynte å oppleve det fra innsiden. Det var da alt forandret seg. Vi begynte å se. Det var lag på lag med historie. Ville det være lurt å finne ut hva vi hadde før vi dundret inn med planene våre? Da ville vi i så fall trenge mye hjelp. Vi inviterte inn ulike folk som har peiling på gamle hus. Sammen med dem så vi ting vi aldri hadde vært i stand til å se uten kyndige tolker, som visste hva de så etter. Begrepet antikvariske prinsipper ga plutselig mening og ble med ett noe spennende, noe fremtidsrettet. I denne etterretningsfasen ble små oppdagelser veldig store.

Da parafintanken skulle tømmes og fjernes gravde gravemaskinen frem en barnesko, som nesten var blitt til jord. Formen var intakt, men materialet var i total oppløsning. Funnet hadde ingen direkte betydning for renoveringen, men timingen ble for oss en symbolsk markør for å lytte mer oppmerksomt til Villa Dammens historie. De premature og visjonære drømmene ble forkastet. Nye ideer, som var mer på bølgelengde med huset, kom til.

Vi visste begge at vi ville redusere behovet for å bruke fossile og ikke-fornybare energikilder kraftig, og gjøre selve energibruken mer effektiv. Men hvordan gjør en egentlig det i et gammelt hus fra 1935? Moderne byggeteknikker eller gammel strategi? Hvordan skal en få det til – uten å forstyrre og ødelegge husets sjel og karakter?

Dette blir kunsten å ha mange baller i luften samtidig. Valg av materialer til Villa Dammen blir et helt orkester som skal dirigeres. Vi vet ikke nå helt hvordan komposisjonen kommer til å oppleves totalt sett.

Det vi vet er at materialene, og egenskapene de har, og gamle byggeteknikker skal få lov til å spille en fremtredende stemme når vi nå moderniserer huset vårt.

Hva skjer egentlig med et hus hvor materialenes egenskaper får spillerom og boltreplass? Kan det hende at vi som bor i huset og de som kommer på besøk til oss vil oppleve huset annerledes? Hva skjer når materialer får spille sammen i møtet med hverandre og hverandres unike egenskaper? Hva skjer når dansk gran som er lutet og lysnet møter murstein og puss fra Østfold? Virker de forsterkende på hverandre? Vet ikke. Det skal bli spennende å utforske nettopp det. Kan hende vil lyset som faller inn gjennom gamle vinduer og som varmer opp materialer med ulike egenskaper, lage en egen atmosfære – som gjør totalopplevelsen av frokosten annerledes?

Villa Dammen skal bli et hus for hjerte, hode og kropp – et hus der vi som bor der og huset spiller sammen på lag.

« Forrige side

Siste høyttenkning

  • De gamle klassikerne
  • Trehyttedrøm
  • Tider skal komme – om tider som ruller hen
  • Hvordan fjerne oljetank?
  • Give me convenience or give me death
  • Oh , my app!
  • Når nettene blir lange
  • Inneklimaets forkjempere
  • FRISK LUFT SØKER BOLIG – Om naturlig og balansert ventilasjon
  • TERMODYNAMISK LISSEPASNING – Om varmelagring og overflatebehandling

Hva & Hvordan

  • Hvordan bygge klimanøytralt?
  • GI OSS I DAG VÅR DAGLIGE STRØM
  • Taket vårt – Den femte fasade
  • TETTING
  • MASSEOVN – fra forelskelse til gnistrende kjærlighet
  • ENERGIEFFEKTIVISERING FOR DUMMIES
  • OM VANN OG VARME
  • ISOLASJON i topp klasse
  • TENKE FORT OG LANGSOMT
  • OM VINDUER – stay true, lissom.

Copyright © 2025 · VillaDammen · Webdesign Ragnhild Hannoschøck